Nordisk nettverk svarer André Oktay Dahl

Dahl skriver at homofile ikke bør innta offerrollen som hersketeknikk for å hindre debatt. Dette er vi helt enig i. Vår oppfatning var at offerrollen ble aktivt benyttet i debatten i forkant av vedtaket av felles ekteskapslov. Mange politikere og homoaktivister gikk ut i mediene og fortalte om hatmail fra motstandere av den nye loven.

 

Magnhild Meltveit Kleppa fikk store oppslag da hun fortalte om det samme. Da vi benyttet retten til innsyn viste det seg at det ikke forelå noen hatbrev registrert i departementet i det hele tatt. Kleppa selv avviste å gi innsyn. Brevene hun hadde fortalt om på alle forsider og i alle kanaler var plutselig private og skjermet for innsyn da v i ba om å få se dem.

 

Mediene var heller ikke interessert i å se hvilke type utsagn som ble sendt til motstanderne av den nye loven. Vår konklusjon er at det forelå en strategi som stemplet motstanderne av loven som hatefulle, fordomsfulle og uforskammet, mens lovens forkjempere var edle, noble, dannede og utsatt for vulgær hets av lovens motstandere.

 

 

Dahl skriver at han som åpen homofil har reagert på måten Nina Karin Monsen velger å begrunne sitt standpunkt på, og juryens begrunnelse for å tildele henne prisen. Juryen skriver som kjent at Monsen er "reflektert".

 

Vi mener at det er litt snedig formulert å si at Monsen naturligvis må kunne mene hva hun vil, bare hun ikke hadde sagt det på den ene eller den andre måten. Monsen må selv svare for sine resonnementer, men vår opplevelse er at Nina Karin Monsen leverer krystallklare resonnementer med en innebygget gyldig logikk som leder frem til konklusjoner og utsagn som må tas på alvor, og vurderes i den resonnerende sammenheng de fremkommer. Monsen har betydd mye som premissleverandør for motstanden til reformen felles ekteskapslov.

 

Dahl mener at Nina Karin Monsens mulige hovedanliggende om at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, er viktig. Av den grunn er han - i likhet med resten av Høyre - motstander av anonym sæddonasjon.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet synes dette er svak argumentasjon. Barnekonvensjonens artikkel 7.1 gir alle barn rett til både kjennskap og omsorg fra sine foreldre, så langt det er mulig. Det å gi barnet anledning til innsyn i biologisk fars identitet når barnet fyller 18 år, synes vi er en minimumsstandard for hvordan barnekonvensjonen skal forstås. Det finnes ikke en eksakt fasit for tolkning av konvensjoner, men svært mange land og kompetansemiljøer vil bekrefte at foreldrebegrepet i barnekonvensjonen som utgangspunkt betyr biologiske foreldre, og at innsyn i et navn når man fyller 18 år, ikke oppfyller intensjonen om barnets rett til omsorg og kjennskap.

 

Når Stortinget først har vedtatt felles ekteskapslov, er vi naturligvis enige i at sæddonor ikke kan være anonym, men dette er altså ikke nok, etter vår mening. Farskapsutvalget har forøvrig nå foreslått å oppheve retten til innsyn, og vil gjeninnføre anonymitet for sæddonor.

 

Vi spør også hvordan Høyre vil videreføre sitt syn dersom Oslo Høyre får gjennomslag for å åpne bioteknologiloven for eggdonasjon og evt. bruk av surrogatmor. Mener Dahl at det også skal etableres register med navn på eggdonor og surrogatmor, slik at barnet ved fylte 18 år kan få innsyn i hvem som var eggdonor og surrogatmor, enten det er to personer eller samme person?

 

Dahl skriver at han er sterk tilhenger av at barn skal ha nær kontakt med begge kjønn. Han velger derfor å tolke Monsen dit hen at det er barns beste hun er opptatt av, og skriver videre at dette argumentet faktisk var grunnen til at den klare majoritet av Høyres stortingsgruppe stemte for en felles ekteskapslov.

 

Vi finner det helt ubegripelig at Høyre seriøst kan ha ment at barnets beste krevde brudd med partiets program for perioden, og tilslutning til felles ekteskapslov. Felles ekteskapslov er en omfattende reform om endringer i en rekke lover på familieområdet. I barneloven har det nå kommet inn en formulering i § 4a som sier følgende:

 

- Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.

 

Dette er første gang Stortinget har vedtatt at en gruppe barn ikke har en far. På tvers av det alle borgere umiddelbart vil forstå som et selvsagt faktum - nemlig at ethvert barn selvsagt har en far - uavhengig av hvordan forholdet til denne faren er - så godtar altså Høyre at barn som har en medmor ikke har en far. Høyre kan aldri etter dette med troverdighet kritisere klodens diktatorer - etter at de selv har benyttet sin stortingsmakt til å oppheve den virkeligheten alle uansett forstår at eksisterer.

 

Dahl skriver at han under behandlingen av felles ekteskapslov prøvde å ha dialog med enkelte av de sterkeste motstanderne ved å stille dem helt konkrete spørsmål:

 

• Hadde det vært noe galt i at Dahl - dersom han ønsket seg barn - fikk det med en kvinne han kjenner godt og som bidro til å oppdra barnet sammen med Dahl og hans partner? Måten barnet skulle unnfanges på går ikke Dahl i detalj på, men han ønsker at dette er juridisk godt forankret.

 

• Hvorfor skal ikke Dahl kunne adoptere et barn som har mistet sine foreldre, eller som er tatt bort fra sine foreldre på grunn av mishandling eller lignende?

 

Disse spørsmålene er i følge Dahl knyttet til felles ekteskapslov og debatten rundt denne. Det dreier seg ikke kun om inseminasjon av lesbiske, som han mener at Monsen fokuserer så sterkt på. Spørsmålene fra Dahl forble ubesvart av meningsmotstanderne, hevder Dahl.

 

Vi fikk aldri disse spørsmålene fra André Oktay Dahl. Til det første spørsmålet vil vi svare at det i følge barneloven § 2 er forbudt for en kvinne å føde barn for en annen kvinne. Vi antar at lovens intensjon gir tilsvarende forbud mot å avtale å føde barn for en annen mann. Juridisk antar vi derfor at Dahls eksempel vil bli regulert av barnelovens bestemmelser, som sier at den kvinnen som føder barnet er barnets mor, og at farskapet vil bli fastsatt ved reglene om farskap.

 

Når det gjelder kvinnens tilbud om å bidra til barnets oppdragelse, så er jo eksemplet til Dahl som hentet ut fra den homopolitiske agendaen til LLH, som ønsker å åpne opp for flere enn to juridiske foreldre til barn.

 

Når det gjelder spørsmål nummer to om adopsjon, så benyttet Dahl dette som eksempel også fra Stortingets talerstol under debatten om felles ekteskapslov, da han viste til det urimelige i at han og hans partner ikke kunne adoptere de barna Dahl er onkel til dersom deres foreldre skulle falle fra.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet har særlig argumentert for det biologiske foreldreskapet. Vi avviser ikke at adopsjon - som uansett bryter det biologiske båndet - i visse tilfeller der det er til barnets beste kan omfatte homofile foreldre. Vi avviser derimot at adopsjonsloven ble endret som ledd i en homopolitisk interessekamp, og ikke med barnets beste som formål.

 

Vi kritiserer dessuten Oktay Dahl for å unndra debatten at barneloven har bestemmelser om foreldreansvaret, som etter våre informasjoner ikke i utgangspunktet ekskluderer homofile som et barns omsorgspersoner.

 

 

Dahl skriver det må kunne gå an å argumentere for dette på en måte som ikke stempler homofile som "erotiske vesener" som "har valgt det selv".

 

Vi har aldri puttet alle homofile i en felles kategori som vi har karakterisert med bestemte egenskaper. På den annen side har det vært en sjokkartet opplevelse å få et blikk inn i den synlige og profilerte delen av norsk homokultur, og registrere hvor eksplisitt seksualisert denne kulturen er.

 

Magasinet Blikk og delvis nettstedet Gaysir distribueres med politiske vedtak og finansiering til skoler og offentlige bibliotek med annonser og artikler som markedsfører pornografi av det mest ekstreme slaget.

 

Leder for LLH gjennom hele perioden frem til vedtaket av Felles ekteskapslov var Jon Reidar Øyan, som sammen med Helseutvalget sto sammen om bokutgivelsen "Sexguide for homser" som beskriver og fremmer ekstrem promiskuitet. Dette er forhold som legges merke til, og som bidrar til å profilere oppfatningen av homofil kultur og livsstil.

 

Vi tviler ikke på at mange homofile ikke kjenner seg igjen i denne type profilering, men det kunne være veldig greit om noen av disse sa tydelig i fra at profilen til Blikk og bokutgivelsen til Øyan /Helseutvalget ikke er representativt.

 

Dahl skriver at Monsens kritikk rammer adoptivbarn, barn av enslige og skilsmissebarn og at mange heterofile kvinner kjenner igjen moralargumentasjonen som ligger til grunn som et gufs fra fortiden.

 

 

Vi kjenner igjen - og tar avstand fra - den homofile agendaen med å plassere seg i samme kategori som andre familier som skiller seg fra den biologiske kjernefamilien. Vi avviser at kritikken av angrepet på den biologiske familien, og forsvaret av det biologiske foreldreskapet, rammer adoptivbarn, barn av enslige og skilsmissebarn.

 

Stortingets vedtak om medmor som erstatter far angriper det biologiske utgangspunktet på en systematisk og planlagt måte som kan kritiseres prinsipielt uten at kritikken rammer andre familier.

 

Vi mener dessuten at det må være mulig å kritisere angrepet på det biologiske foreldreskapet uten at dette skal belaste barn som lever i andre familiekonstellasjoner enn den biologiske kjernefamilien.

 

Endelig skriver André Oktay Dahl at han trodde skilsmisse var ekteskapets verste fiende, og han kan  derfor ikke skjønner hvordan hans ekteskap ser ut til å ødelegge verdien av feks Monsens ekteskap.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet registrerer at mange avfeier kritikken mot felles ekteskapslov nettopp med den begrunnelse at det ikke kan gjøre noe for andre at homofile får visse rettigheter. Problemet er at det ikke er så enkelt.

 

Når Stortinget vedtar å tømme ekteskapsbegrepet og foreldrebegrepet for tidligere innhold og vedta politisk hva som skal være nytt innhold, så angår det alle borgere. Vi ser dessuten at vedtaket om medmor i fars sted krever en ny norsk tolkning av barnekonvensjonen og ny forståelse av hvem som er et barns foreldre.

 

Farskapsutvalget ble oppnevnt nettopp av denne grunn, og har nylig lansert sin innstilling som legges til grunn for ny lovgivning. Felles ekteskapslov er altså ikke en reform for en liten gruppe, men en reform som nå endrer rettsreglene og familieforståelsen for samtlige borgere i Norge.

Oppdatert: 30.04.2009 21:39
av Jan Harsem