Kronikk av Maria Elizabeth Fongen

Ekteskapslov. Regjeringen bedriver en form for orwellsk omdefineringsvirksomhet for å få terrenget til å stemme med kartet den har tegnet på Soria Moria. Men virkeligheten er at det ikke finnes noe biologisk eller antropologisk grunnlag for å åpne ekteskapsinstituttet for homofile og lesbiske.Ekteskapet er definert av kjønnsulikhet og uløselig knyttet til den reproduktive dimensjon. Når mann og kvinne inngår ekteskap, er unnfangelse og oppfostring av barn det ene av deres hovedmål som ektefeller. Det andre og likeverdige hovedmål er å ivareta enheten med hverandre.

Videreføring av liv.

Ingen seksuelle handlinger mellom likekjønnede kan noensinne frembringe barn. Det er ganske enkelt ikke likekjønnedes oppgave å besørge videreføringen av livet. Absurditeten i å pålegge dem denne dimensjonen av ekteskapet burde være åpenbar.Men i beste Asbjørnsen og Moe-stil gjør Regjeringen som kjerringa mot strømmen og vil klippe det som skjæres skal. Og dette går i hovedsak ut over barna.

Familiens "utvikling".

Med forslaget til ekteskapslov går Regjeringen faktisk inn for at voksne med overlegg kan frata barn deres grunnleggende rett til en far og en mor. Man argumenterer med at familien i dag er "under utvikling", og at det finnes en rekke familieformer der barnets far ikke er til stede. Årsaken til det Regjeringen så pent omskriver som "utvikling", er heller en trist konsekvens av kvinners og menns manglende forberedelse til å håndtere samlivets utfordringer, dvs. samlivsbruddene.

Umenneskelig overgrep.

Det er derfor en soleklar forskjell på utilsiktede og tilsiktede familiekonstellasjoner. Hverken dødsfall eller skilsmisse er noensinne planlagt ved ekteskapsinngåelsen. At familier bryter sammen, og så forsøker å fungere videre uten den ene forelderen, eller med en stefar eller stemor, er en utilsiktet konsekvens av samlivsbrudd.Derimot er det å planlegge at barn ikke skal få anledning til å kjenne sin biologiske far - annet enn ved navn den dagen det fyller 18 - et umenneskelig overgrep. Forslaget er mange hakk verre enn skilte foreldres samværsnekt; det er hjerterått. Hvilken rett har man til å nekte en pike eller gutt en barndom med sin far? Hvordan et departement som har barns interesser som sitt fremste virkefelt, kan gå inn for en lov som systematisk forhåndsnekter en gruppe barn en hel oppvekst med sin far, er helt uforståelig, og en avsporing av den funksjonen departementet skulle utøve.

Hva trenger barna?

Trenger virkelig barn to kvinner eller to menn som omsorgspersoner mer enn en far og en mor, alternativt adoptivfar og adoptivmor? Er det virkelig best for et barn å måtte vokse opp uten sin biologiske far, men med to kvinnelige omsorgspersoner? Det er først når man stiller spørsmålene ut fra barnets synsvinkel at det blir tydelig hvor feilslått argumentasjonen for å gi lesbiske rett til assistert befruktning og adopsjon er. Barns primærbehov er mors og fars omsorg i det utfyllende samspill kjønnsulikheten gir. At enkelte foreldre ikke lever opp til sitt ansvar, eller at foreldre faller fra, gir ikke barna mindre rett til å vokse opp med biologiske foreldre eller i en analog adopsjonssituasjon.

Pådyttet forelder.

Ap og SV mener at lesbiske og homofile alltid har "fått" barn og alltid vil komme til å "ordne seg" barn. Der biologisk forelder først finner ut av sin seksuelle legning etter å ha fått barn i et heteroseksuelt forhold, er dette for så vidt tilfelle, men det gir likevel ingen voksne automatisk rett til å pådytte barnet en likekjønnet "forelder" i ettertid. Der man "skaffer seg" et barn for egen skyld, er dette mildt sagt en stor urett mot barnet. Når voksne personer ikke forstår barns behov, og med overlegg holder den ene forelder utenfor barnets liv (her snakker vi ikke om voldelige foreldre), må man spørre seg om de virkelig er skikket til å ta vare på barn.

Ikke kjærlighet, men egoisme.

Å kalle det "kjærlighet" når barnets far ikke er ønsket inn i samlivet to voksne kvinner imellom, er grov misbruk av kjærlighetsbegrepet, og avslører tydelig egoprosjektet Regjeringen her ønsker å fremme.En slik ekskluderende holdning overfor den ene av barnets to viktigste omsorgspersoner har ingenting å gjøre med den uselviske kjærlighet en far og en mor inkluderer hverandre og barnet med.

Ingen reell forpliktelse.

Her svikter barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsens resonnement om likeverdig kjærlighet totalt. I et heterofilt ekteskap har barnet og begge dets foreldre del i kjærlighetsfellesskapet. De utgjør en enhet - en familie.I likekjønnede relasjoner holdes barnefar eller surrogatmor bevisst utenfor "kjærlighetsforholdet"; det finnes ingen reell enhet eller forpliktelse mellom de involverte parter. Barnet reduseres til et kosedyr for selvopptatte voksne.

Sterkt diskriminerende forslag.

Regjeringen sier den vil sikre barn av lesbiske fulle juridiske rettigheter. Det motsatte er tilfellet. Regjeringen gjør seg faktisk skyldig i grov diskriminering, alt etter hvilken befruktningsmetode kvinnene velger. Bare barn hvis mor er blitt befruktet ved en godkjent helseinstitusjon blir tildelt en "medmor" og de juridiske goder som følger med dette. Barn der mor har "ordnet seg" en graviditet utenom godkjent helseinstitusjon får en adoptivstemor. Dette er diskriminering på linje med taterloven!

Uten rot i virkeligheten.

Regjeringen føler seg bundet av Soria Moria-erklæringen. Det var faktisk ikke denne velgerne stemte på. Eventyrslott har sjelden rot i virkeligheten. Måtte Stortingets representanter ta inn over seg at den svakeste part her er barna, og stemme mot hele lovforslaget. Eller skal en forsamling voksne mennesker med vitende og vilje frata barna deres grunnleggende rett til å vokse opp i begge foreldres kjærlighet?

Les også kronikken i Aftenposten her .

Oppdatert: 25.02.2008 17:13
av Morten Dahle Andersen