Oktay Dahl: Monsens manglende refleksjoner

 

Monsens manglende refleksjoner

Av André Oktay Dahl,Stortingsrepr(H)

Mange har reagert på tildelingen av Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen, som tydelig har demonstrert sin motstand mot felles ekteskapslov.

Som åpen homofil har også jeg reagert på måten hun velger å begrunne sitt standpunkt på, og ikke minst juryens begrunnelse for å tildele henne prisen. Hun er ifølge juryen "reflektert".

 

Homofile bør ikke innta offerrollen som hersketeknikk for å hindre debatt, og Monsen har en soleklare rett til å bruke ytringsfriheten som hun vil.  Jeg mener også at hennes mulige hovedanliggende om at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, er viktig. Av den grunn er jeg - i likhet med resten av mitt parti - motstander av anonym sæddonasjon.

 

Jeg er også sterk tilhenger av at barn skal ha nær kontakt med begge kjønn. Jeg velger derfor å tolke Monsen dit hen at det er barns beste hun er opptatt av. Dette argumentet var faktisk grunnen til at den klare majoritet av Høyres stortingsgruppe stemte for en felles ekteskapslov.

 

Under behandlingen av denne loven prøvde jeg å ha dialog med enkelte av de sterkeste motstanderne ved å stille dem helt konkrete spørsmål.

 

Hadde det vært noe galt i at jeg - dersom jeg øsnket meg barn - fikk det med en kvinne jeg kjenner godt og som bidro til å oppdra barnet sammen med meg og min partner?

Måten barnet skulle unnfanges på, behøver jeg ikke gå i detalj på, men jeg ønsker at dette er juridisk godt forankret.

Hvorfor skal ikke jeg kunne adoptere et barn som har mistet sine foreldre, eller som er tatt bort fra sine foreldre på grunn av mishandling eller lignende?

 

Disse spørsmålene er knyttet til felles ekteskapslov og debatten rundt denne. Det dreier seg ikke kun om inseminasjon av lesbiske, som Monsen fokuserer så sterkt på. Spørsmålene jeg refererer til over, forble ubesvart av mine meningsmotstandere.

 

Som sagt respekterer jeg Monsens standpunkt, men det må kunne gå an å argumentere for dette på en måte som ikke stempler også disse barna som handikappede", homofile som "erotiske vesener" som "har valgt det  selv" og i tillegg skape et inntrykk av at et lite antall lesbiske er hovedårsaken til at barn lider og at verden går under. Monsens kritikk rammer også adoptivbarn, barn av enslige og skilsmissebarn. Mange heterofile kvinner kjenner igjen moralargumentasjonen som ligger til grunn som et gufs fra fortiden.  Som forkjemper for barns rettigheter gjennom mange år har jeg fått god kjennskap til manglene i barnevernet, seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Utfordringene er ikke akkurat få. 

 

Jeg trodde at skilsmisse var ekteskapets verste fiende, og skjønner ikke hvordan mitt ekteskap ser ut til å ødelegge verdien av feks Monsens ekteskap. Fremfor å karakterisere hverandre håper jeg den såkalte "mektige homobevegelsen", Monsen og hennes meningsfeller kan fokusere på hvordan gjøre verden bedre for flest mulig barn, uavhengig av syn på kunstig befruktning. Og hvis Monsen i den offentlige debatt for eksempel kunne si at "Homofile mennesker er ikke mindre verdt.  Selv om jeg er motstander av en felles ekteskapslov, så er de like mye verdt som alle andre og bør ikke utsettes for hatkriminalitet eller hets på grunn av deres legning. Det har aldri vært min intensjon eller og ønske, og jeg tar sterk avstand fra det." Ja, da skulle jeg umiddelbart sendt henne blomster for å gratulere! Da hadde hun vist den evnen til refleksjon som juryen begrunnet tildelingen med.

 

Oppdatert: 30.04.2009 12:28
av Carina Grelland Harsem