Barnets rett eller retten til barn

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Det biologiske prinsipp

I to VG-kronikker 07.05.08 (Nina Karin Monsen) og 10.05.08 (Karen Pinholt) fremkommer ulike syn på respekten for det biogiske prinsipp, i særlig grad den psykologiske betydningen av biologiske bånd med relevans for forankring og identitet. Monsen hevder den genetiske arven er bestemmende i langt større grad enn tilhengere av ny ekteskapslov vil innse. Pinholt på sin side hevder biologisk slektskap ikke er viktig all den tid det er den konkrete omsorgen som teller. Tilsynlatende kan Pinholts synspunkt virke tilforlatelig, men hun unngår å forholde seg til nettopp betydningen av de biologiske båndene for både omsorgsevne og ansvarlighet fra foreldre på den ene side, og det menneskelige behovet for trygghet og kjennskap til opphavet fra barnets side,

Motsetninger

Den nye ekteskapsloven ville neppe vært kontroversiell uten forslag om de homofile og lesbiskes adgang til å skaffe seg barn. Forslaget ville neppe heller blitt fremmet uten denne delen, som vesentlig handler om forholdet mellom retten til barn for de som på grunn av seksuell legning ikke evner å lage barn parvis på den ene siden, og på den andre: barnets rett til å vokse opp med begge sine biologiske foreldre. Denne motsetningen er ikke utredet av lovmakerne. Man har ikke sett hvilket stort konfliktpotensiale den nåværende Barneloven har skapt i alle år og fortsatt gjør, vesentlig på grunn av ulikeverdet mellom mor og far. Tilskriving av rettigheter i henhold til lov er demokratisk sett avhengig av anerkjennelse for fullverdig status. Norske barnefedre har ennå ikke oppnådd denne status.

Sammenligning

Hva skal regnes som relevant sammenligningsgrunnlag? Pinholt (10.05.08) nevner omsorgskvaliteter de fleste vil nikke anerkjennende til. Men hun bommer totalt når hun påberoper seg Barnelovens pater-est regel (Bl § 3) som om denne sikrer likeverd mellom foreldrene. Denne regelen ble faktisk foreslått fjernet i Barnelovutvalget (NOU 1977:35) men vi sliter fremdeles med denne grunnleggende diskrimineringen mellom mor og far når det gjelder tilskriving av foreldrestatus. Pater-est definerer far gjennom hans sivile forhold til mor, altså avledet og ikke selvstendig. Nå skal pater-est utvides med egne språklige varianter som ikke bare virker forvirrende, men som før eller senere må avvikles når automatisk DNA-test avgør fastsettelse av farskap.

Diskriminering

I dag er heterofile fedre diskriminert i lovens bokstav og praksis. Før denne uretten er rettet opp, vil tilskriving av rettigheter til homofile og lesbiske som ikke i utgangspunktet har muligheter til å bli foreldre sammen med sine respektive partnere, oppfattes som ytterligere urettferdig fra fedre som regner seg til normalitetskategorien. De homofile og lesbiske har hittil ikke evnet å føre argumenter for at de er diskriminerte i forhold til foreldreskap, verken utfra påvisninger av likheter eller forskjeller. Blir den nye ekteskapsloven vedtatt får vi anerkjennelse for at personer som ikke kan lage barn uten statens hjelp får forrang fremfor de som avler barn etter naturmetoden.

Menneskesyn

Barn er blitt handelsvare. Vi har fått et moderne menneskemarked med kjøp og salg av velferdsgoder myndighetene nå vil hvitvaske. Bruk av donorer, fordyrende og til dels korrupte mellomledd på menneskemarkedet understreker det instrumentelle menneskesynet hvor barn og voksne (f.eks surrogatmødre) brukes som midler, og ikke som mål i seg selv. Slik undergraves respekten for menneskeverdet. Monsen etterlyser (07.05.08) fagfolkenes synspunkter. Hva Monsen muligens ikke er helt klar over er at toneangivende kretser blant psykiatere, psykologer og psykonomer, sverger til eneforeldertenkningen som sier at barn har kun en omsorgsperson, og at denne er utbyttbar. Barnevernideologien som sjelden eller aldri blir utfordret i medieoffentligheten, bygger på den samme utbyttbarhetstesen.

Hvilke hensyn?

Denne debatten, som forhåpentligvis fortsette fordi Odelstinget 11.06.08 tar til vettet og nekter lovforslaget vedtatt, bør ta mer høyde for hvilke reelle motsetninger som må avveies. Hvis det er tale om å tilskrive en gruppe som ikke kan bli foreldre med partnere av samme kjønn rettigheter, må det avklares om forskjellen mellom homofile og heterofile i muligheten til å lage barn er relevant for å kalle det diskriminering. Det må også avklares hvilke hensyn som skal telle mest: barnets rett til å vokse opp med begge sine biologiske foreldre, eller homofile og lesbiske voksnes rett til å skaffe seg barn ved å utdefinere den ene av barnets biologiske foreldre fra barnets liv. Dette er kjernen i problemet med den nye loven, vesentlig fordi konsekvenser av ulike menneskesyn ikke er utredet.

Oppdatert: 16.06.2008 21:08
av Carina Grelland Harsem