Vigselspraksis etter innføringen av felles ekteskapslov
Med felles ekteskapslov har Stortinget innført en forståelse av ekteskapet som er i strid med det alle landets tros- og livssynssamfunn - med unntak av noen få marginale - forstår med ekteskapet.
Dette medfører problemstillinger fordi de samme
trossamfunnene i stor utstrekning forvalter ekteskapsloven ved at
trossamfunnet og den enkelte vigsler er delegert myndighet til å vigsle
med hjemmel i loven.
Statistikk fra Statistisk
Sentralbyrå dokumenterer at befolkningen i overveiende grad velger å
inngå ekteskap i tros- eller livssynssamfunn ved seremoni hvor
trossamfunnet også foretar vigsel hjemlet i ekteskapsloven. Andelen
borgerlige vigsler og vigsler foretatt i utlandet ser ut til å ha økt
noe de senere år, men inngåelse av ekteskap i Den Norske Kirke utgjør
fortsatt en stor majoritet. Inngåelse av ekteskap i trossamfunn utenfor
Den Norske Kirke er fortsatt under 1000 pr. år, men andelen har økt
kraftig:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=05713
Nordisk
nettverk for ekteskapet har utarbeidet et notat som beskriver
bakgrunnen for den konflikt som har oppstått, og skisserer forskjellige
handlingsalternativer for norske tros- og livssynssamfunn.
Nordisk
nettverk for ekteskapet vil ikke anbefale noen trossamfunn hvilke valg
de bør gjøre. Det mener vi er et indre anliggende for trossamfunnene.
Imidlertid ser vi det som vår oppgave å påpeke de faktiske forhold som
følger av reformen felles ekteskapslov, og oppfordre trossamfunnene til
dyptgående og kunnskapsbasert refleksjon. Dette er nødvendig dersom
trossamfunnene skal komme til robuste konklusjoner som er bærekraftige
i møte med effektene av felles ekteskapslov og nye reformer som vil
komme i tiden fremover.
Hovedkonklusjonen i vårt
13-siders notat er at den norske stat er i konflikt med samtlige norske
trossamfunn, på noen få marginale nær, når det gjelder forståelse av
ekteskapet. En aktuell problemstilling er at de samme trossamfunnene er
forvaltere av statens ekteskapslov, ved at de som trossamfunn og
individuelle vigslere er delegert myndighet til å vigsle etter
ekteskapsloven.
Foreløpig er det ingen plikt til å
vigsle likekjønnede par, men rettene til å reservere seg er kun gitt
den enkelte vigsler, ikke hele trossamfunnet. Den norske kirke har
unntak på dette området, og er således i en særstilling. Det foreligger
følgende hovedalternativer:
1. Å akseptere den
nye felles ekteskapsloven direkte eller indirekte: Det å frasi seg
vigselsretten og samtidig forvente at ekteskapet også er hjemlet i
ekteskapsloven innebærer uansett en indirekte aksept av felles
ekteskapslov.
2. Trossamfunnene avviser den
norske felles ekteskapsloven og sier fra seg retten til å vigsle for
staten. Retten til å inngå ekteskap er imidlertid beskyttet av
menneskerettighetene. Det søkes derfor etter modeller for at ekteskapet
kan inngås i trossamfunnet, uten hjemmel i norsk ekteskapslov, med krav
til norske myndigheter om å akseptere ekteskapet fullt ut og tilføre
det alle ekteskapets rettsvirkninger.
Hele notatet fra Nordisk nettverk for ekteskapet kan du laste ned her:
Oppdatert: 10.06.2009 14:14
av Carina Grelland Harsem