Vås fra Huitfeldt

Statsråd Anniken Huitfeldt.

Foto: Scanpix

Hastverket, overflatiskheten, slagordene, overkjøringen og manipuleringen var tydelig gjennom hele lovprosessen. Konklusjonene var bestemt på forhånd, og hele saksgangen var preget av at lovendringene skulle presses igjennom i høyt tempo. Departementet tok seg derfor ikke tid til å følge vanlige prosedyrer med offentlig utredning, stortingsmelding og konsekvensanalyser. Alt manglet.

De «fire store utredningene» som Huitfeldt snakker om, var fire relativt korte studier skrevet av fire enkeltindivider. De fleste studiene framtrer som rene bestillingsverk fra departementet, og resultatet ble deretter. Ingen problematisering, ingen spørsmål, ingen alternative løsninger, bare helhjertet støtte til en kjønnsnøytral ekteskapslov. Flere av disse såkalte «delutredningene» ble av mange slaktet for tendensiøs fremstilling. Men det brydde ikke departementet seg om. Statsråden visste hva hun ville ha.

«Barnas rettigheter var i fokus,» sier Huitfeldt. For noe vås! Stortinget vedtok i fjor verdens mest radikale ekteskaps- og barnelover, og det var ikke for barnas skyld. FNs Barnekonvensjon sier at alle barn har «rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem» (Art 7.1). Dette prinsippet er nå brutt i norsk lov. I stedet sier loven at det er til barns beste å bli født uten en far. Barn trenger ingen far. En «medmor» er akkurat like bra.

Voksne har fått rett til barn, men barn har ikke lenger rett til mor og far. Voksnes selvrealisering er blitt viktigere enn barns rettigheter. At Barneministeren, og også Barneombudet, kan forsvare slike lover er tragisk. Det er dessuten et utilgivelig svik mot norske barn. I skolen skal nå alle barn lære at det er flott å være farløs. Elever, foreldre og lærere som er uenige, vil bli kalt intolerante og fordømmende.

«Vi så på all tilgjengelig forskning,» sier Huitfeldt freidig. Hør hva forfatteren av «delutredningen» om forskningssituasjonen skrev i innledningen sin: «Jeg ser det som viktig å presisere at jeg ikke har arbeidet med homofilispørsmål tidligere. (...) Tiden har vært en stor utfordring. Det er tidkrevende å foreta litteratursøk, og man bruker også mye tid på å vente på bøker og artikler. Dessuten er det mye materiale å få oversikt over og 'fordøye' på kort tid. Når utredningen leveres, har jeg hatt to måneder på arbeidet.» Denne type overflatiske «utredninger» har Stortinget stolt på og bygd ny familielovgivning på. Man kan få politikerforakt av mindre. Det gjelder tross alt våre barn og barnebarn.

«Saken var godt dokumentert,» sier Huitfeldt til slutt. Påstanden faller på sin egen urimelighet. Vi trenger en ny barneminister. Snart er det valg.

Oppdatert: 26.08.2009 14:48
av Carina Grelland Harsem