Utidig av Martin Kolberg

Martin Kolberg har ingen grunn til å forsøke å sette det kristne Norge i skammekroken.
Foto: Arbeiderpartiet
Vårt Land refererer fra valgdebatten i Filadelfia, Oslo sist søndag. Det politiske flertallet burde stå til rette for sin overkjøring av demokratiet ved felles ekteskapslov. I stedet refset Martin Kolberg det kristne Norge.
- Jeg synes at hele det kristne Norge skal slutte med å provosere når det gjelder den nye ekteskapsloven.
Kolberg
tok ordet da debattleder og pastor Andreas Hegertun avkrevde SVs Rolf
Reikvam svar på spørsmålet: «Kan du gi en etisk, almenngyldig
begrunnelse for hvorfor ikke tre mennesker som elsker hverandre kan
inngå et ekteskap?».
- Betyr det at Filadelfia ønsker
å utvide loven og at jeg skal gi dere et etisk grunnlag for å forhindre
dette, parerte Reikvam.
- Ja, vi vil tilbake til gamletestamentet, svarte Hegertun.
- Dette var ikke helt enkelt, medga Reikvam etterhvert.
Stemningen ble noe forvirret. Salen humret litt over Reikvams manglende forklaring.
- Martin Kolberg, vil du prøve? spurte Hegertun.
- Ja, jeg vil prøve, svarte Ap-veteranen.
- Det er ikke jeg som skal stille deg spørsmål, men jeg vil likevel prøve, sa Kolberg som da hadde skrudd opp temperamentet.
-
I slike sammenhenger som dette, sier dere ofte at mennesker er skapt
like i Guds bilde. Så vet vi at det finnes mennesker i vårt samfunn med
andre typer seksuell legning enn det som kalles heterofil. Det som
dette handler om her, er at man i et åpent demokratisk samfunn med
nestekjærligheten i hånden skal gi dem muligheter til å leve trygt i et
kristent demokratisk samfunn. Og det synes jeg dere skal slutte å
utfordre. Det spørsmålet som du stiller Reikvam er bare en provokasjon,
sa Kolberg med Hegertun som adressat.
- Jeg synes at hele det kristne Norge skal slutte med å provosere dette som handler om kristen nestekjærlighet, sa Kolberg.
Kommentar:
Det
er alltid lettere å sitte hjemme og ha de rette argumentene - men dette
var drøy lesning. Martin Kolberg er Arbeiderpartiets 1. kandidat for
Buskerud ved stortingsvalget om få dager. Han har ingen grunn til å
refse kristne miljøer for å stå opp for ekteskapet og barns rett til
mor og far. Kolberg og Arbeiderpartiet burde heller konfronteres med
sin populistiske retorikk for felles ekteskapslov.
Reformen
fremstilles igjen og igjen som nødvendige tiltak mot diskriminering av
homofile og deres barn. Her er noen fakta som Kolberg slipper å bli
konfrontert med:
Om retten til å inngå ekteskap
Det
er ikke diskriminering å ha en annen lovgivning for likekjønnet samliv
enn for det ulikekjønnede ekteskapet. Bak propagandaen for felles
ekteskapslov skriver regjeringen selv på side 10 i lovforslaget til
felles ekteskapslov:
- Den europeiske
menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 fastsetter i artikkel 12
at «Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å gifte seg og til
å stifte familie, i samsvar med de nasjonale lover som regulerer
utøvelsen av denne rettighet.»
Og videre på side 12:
-
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har tolket EMK artikkel
12 slik at bestemmelsen bare beskytter den tradisjonelle form for
ekteskap, med det menes ekteskap mellom to personer av ulikt kjønn.
Homofiles rett til å inngå ekteskap er dermed ikke direkte beskyttet av
konvensjonen.
Om retten til mor og far
Regjeringen
fremstilte det som en kraftig diskriminering av barn i likekjønnede
familier at de ikke hadde to juridiske foreldre allerede fra fødselen,
og at de først måtte gjennom en adopsjonsprosedyre. Ingen snakket om
begrunnelsen for dette - at barnet har rett til kjennskap og omsorg fra
sine biologiske foreldre så langt det er mulig. Dette er nedfelt i FNs
barnekonvensjon.
Igjen må vi inn i selve teksten i
lovforslaget for å avsløre at den politiske retorikken kun hadde til
formål å føre borgerne bak lyset. Dette står på side 10 - 11 i
lovforslaget:
- Det er spørsmål om ulik
rettslig stilling for barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre er
å anse som diskriminering etter denne bestemmelsen.
Forskjellsbehandling er bare konvensjonsstridig hvis den gjelder like
tilfeller og ikke tjener et legitimt formål eller er uforholdsmessig.
Barnekonvensjonen legger stor vekt på familien som den naturlige rammen
for barns oppvekst og trivsel, se særlig fortalen strekpunkt 5 og 6 og
art. 16, og barnets forhold til sine foreldre, se blant annet art. 5.
-
Bortsett fra art. 7, som blant annet gjelder retten til å kjenne sine
biologiske foreldre, omtales ikke biologiske foreldre særskilt, og det
skilles ikke etter foreldrenes kjønn. Barnekonvensjonen legger til
grunn et vidt familiebegrep. Men av dette alene kan det ikke sluttes at
manglende likestilling av barn med likekjønnede foreldre vil være
diskriminering.
Martin Kolberg mobiliserer altså en
refsende tone - men det han og hans parti som burde refses. Helt uten
grunnlag har de fremstilt homofile og deres barn som diskriminert med
den tidligere lovgivningen.
Arbeiderpartiet, SV, SP,
Høyre og Venstre vet at menneskerettighetene beskytter retten til å
inngå ekteskap for to personer av ulikt kjønn og barnets rett til sine
biologiske foreldre, men gjemmer dette bort i tunge dokumenter mens de
holder flammende taler om diskrimineringen som skal opphøre.
Tidligere
var poenget å tilrettelegge juridiske rammer for minoriteter som
homofile og deres barn. Dette ble gjort på en god måte ved muligheten
til å inngå partnerskap og adoptere partnerens barn.
Adopsjonsprosedyren
kvalitetssikret at barnets beste ble ivaretatt når barnet fikk andre
juridiske foreldre enn