Tariffavtale undergraver barns rettigheter

Her er meldingen som NTL har lagt ut på sine hjemmeside:

 

NTL sikrer foreldreskapspermisjon for lesbiske og homofile

Med den nye tariffavtalen mellom med Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) går NTL i spissen for å sette LOs krav om kjønnsnøytralitet og ikke-diskriminering i arbeidsmiljølovgivningen ut i livet. Avtalen sikrer de ansatte utvidet medmor- og medfarskapspermisjon. - LO har sagt tydelig fra om at de ikke ønsker diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering. Jeg vil bli overrasket om ikke flere forbund følger etter, sier 2. nestleder i NTL, John Leirvaag til Vårt Land.

LOs Handlingsprogram slår fast at LO skal intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og LO vil endre arbeidsmiljøloven slik at det ikke blir anledning til å diskriminere på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Ekteskapsloven gir i dag utvidede permisjonsrettigheter til medmødre, men kun når befruktningen skjer på en måte som er godkjent i lovverket. Tariffavtalen mellom NTL og LLH sikrer foreldreskapspermisjoner også til homofile og lesbiske par som bruker surrogatmor i utlandet eller par som har brukt en anonym donor.

Leirvaag påpeker at foreldrepermisjon er viktig for barna uavhengig av hvordan befruktningen skjer, og at avtalen dermed flytter fokus fra biologi til ansvarlighet: - I utformingen av lovverket er det lagt vekt på et regelverk som gir barna mulighet til en juridisk stabil tilknytning til to foreldre tidligst mulig i livet. Dette følger vi opp i avtalen, noe som til syvende og sist gir økt trygghet for barna.

 

Meldingen finner du her

 

Nordisk nettverk kommenterer:

 

Den nye tariffavtalen er formelt en tariffavtale, men reelt dreier det seg åpenbart om en politisk aksjon for å sette samfunnet under press til å akseptere som foreldre også de som henter barn hjem til Norge ved bruk av metoder for assistert befruktning som ikke er lov i Norge. På denne måten setter NTL og LLH seg ut over norsk lov, og undergraver barnets rettigheter.

 

LLH viser nok en gang at organisasjonen ikke er troverdig, men kun fører et langsiktig utpressingstaktikk mot samfunnet. Da Stortinget behandlet felles ekteskapslov våren 2008 hevdet LLH at de var mot bruk av surrogatmor, og begrunnet dette med at surrogatmor skapte helt andre etiske problemstillinger enn bruk av sæddonor. Nå skaper de ved den aktuelle tariffavtalen likevel et press på samfunnet for å godta at de som har benyttet surrogatmor i utlandet likevel skal aksepteres som barnets foreldre i Norge.

 

Farskapsutvalgets innstilling, som for tiden er ute på høring, har en rekke påpekninger av at assistert befruktning i en del sammenhenger skaper behov for avgrensning mot handel med barn. Dersom barn kommer til Norge etter bruk av metoder for assistert befruktning som ikke er lov i Norge, må det finne sted en adopsjonsprosedyre for å sikre at barnets beste og barnets rettigheter er ivaretatt før barnet får nye rettslige foreldre i Norge. Dette er rettssikkerhetsgarantier på et minimumsnivå som overkjøres av NTL og LLH.

 

2. nestleder i NTL, John Leirvaag, bekrefter I telefon til Nordisk nettverk torsdag 16. Juli at foreldreskapspermisjonene ikke forutsetter gjennomført adopsjon, kun at det er søkt om adopsjon. NTL og LLH har altså vedtatt å gi foreldrerettigheter helt uten å vurdere de grenseoppganger mot kidnapping av barn og handel med barn som farskapsutvalget påpeker.

 

Farskapsutvalgets instilling kan du lese her:

http://www.regjeringen.no/pages/2163876/PDFS/NOU200920090005000DDDPDFS.pdf

 

Dokumentasjon på vår kommentar finner du I nedenstående sitater fra farskapsutvalgets NOU:

 

Side 13: Utvalget har lagt til grunn at det rettslige foreldreskap for et barn bør sikres så tidlig som mulig, samtidig som det skal være regler som beskytter mot utnyttelse av og handel med barn.

 

Side 23: Utvalget har i kapittel 12 og 13 vurdert det offentliges ansvar og aktivitetsplikt når morskap ikke oppgis og når barn blir født i utlandet og medbringes av personer som er bosatt i Norge. Ved drøftingene av disse spørsmålene har utvalget lagt vesentlig vekt på at regler om fastsetting av farskap og/eller morskap ikke åpner for barnebortføring eller legalisering av handel med nyfødte barn over landegrensene. Norge er her bundet av strenge internasjonale konvensjoner vedrørende blant annet adopsjonsregler og kontroll av de bakenforliggende rettslige forhold, og dette har vektlagt av utvalget når rettsreglene på disse områdene er vurdert.

 

Side 23: Utvalget har lagt vekt på at barne- og adopsjonslovgivningen i minst mulig grad skal legge til rette for omgåelse av reglene i bioteknologiloven ved at personer bosatt i Norge får utført assistert befruktning i andre land med mer liberal lovgiving. Samtidig har utvalget lagt vekt på at barn som har blitt til ved assistert befruktning som ikke er tillatt i Norge, sikres best mulig juridisk. Dette gjelder både med hensyn til kontroll av identitet og sikring av at barnet ikke er kidnappet eller gjenstand for handel, samt mulighet for etablering av juridisk tilknytning til to foreldre tidligst mulig.

 

Side 34: Internasjonal handel med barn er straffbart og i strid med menneskerettighetene. Men det kan være en vanskelig, og noen ganger en hårfin balanse mellom det å betale for tjenester/dekke utgifter på den ene siden og det å betale for barnet på den andre siden. Dette er også en problematikk i forbindelse med internasjonal adopsjon.

 

Side 62: Barnekonvensjonen artikkel 35 krever at landene setter i verk tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn. Videre er det gitt vern mot seksuell utnytting og misbruk av barn i artikkel 34. I forlengelsen av dette er det gitt Valgfri protokoll 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Protokollen er en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon. Protokollen er vedtatt som norsk lov i menneskerettsloven og krever blant annet at landene straffesanksjonerer salg av barn. Ifølge protokollens artikkel 3 nr. 1 a) (ii) omfatter salg av barn også: «... å medvirke på utilbørlig måte, som mellomledd, for å innhente samtykke til adopsjon av et barn i strid med gjeldende internasjonale rettslige instrumenter om adopsjon,» Videre krever konvensjonen at norske myndigheter setter i verk rettslige og administrative tiltak som sikrer at alle som medvirker ved adopsjon av barn, opptrer i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjoner.

 

Side 85: Utvalget mener at hensynene som ligger til grunn i de nevnte konvensjoner også må ivaretas i tilfeller der barn tas med fra fødselslandet for å vokse opp i Norge sammen med den ene biologiske forelderen. Det vil uthule adopsjonsinstituttet og kunne åpne for handel med barn, dersom man skulle anerkjenne foreldreskap direkte på bakgrunn av en avtale om surrogatmorskap. Europarådets «White paper» fastslår at den eneste juridiske måten å forandre foreldreskap på, er adopsjon. Med tanke på mulig sosial, medisinsk og juridisk utvikling, tas det likevel i betraktning at nye former for å overføre foreldreskap kan oppstå, for eksempel ved bruk av surrogatmødre. På denne bakgrunn er det utformet et prinsipp som gir uttrykk for at enhver ny form for overføring av foreldreskap skal skje under kontroll av kompetent myndighet som kan ivareta hensynet til barnets beste.4 Eventuelle nye former for overføring av foreldreskap skal ivareta de samme rettssikkerhetsgarantier som ved adopsjon.

 

Side 86: Utvalget forholder seg til begrensningene som Stortinget har vedtatt i sin behandling av bioteknologiloven, og mener det ikke vil være riktig å tilpasse annen lovgivning for å legge forholdene til rette for at personer bosatt i Norge skal benytte seg av tilbud andre steder i verden som ikke er tillatt her. Endringer i hvilke metoder for assistert befruktning som skal være tillatt i Norge, må skje ved endringer i bioteknologiloven. Det ligger ikke i kjerneområdet for utvalgets mandat å foreslå endringer i denne loven. Utvalget vil uansett framheve viktigheten av at interessene til barna som kommer til verden på denne måten, må sikres best mulig. Også hensynet til kvinnen som har født barnet, barnets mor, må ivaretas ved at hun må få anledning til å gå fra avtalen om å gi fra seg barnet, både i løpet av svangerskapet og i en periode etter fødselen. Denne perioden kan være tidsavgrenset, som f. eks. to måneder som den er etter adopsjonsloven. Hvis barnets mor er gift, vil hennes ektemann kunne være barnets juridiske far, og også ha interesser som skal ivaretas og vektlegges. Det er samtidig av hensyn til barna behov for et forutsigbart regelverk for personer bosatt i Norge som reiser til utlandet og har til hensikt å få barn ved typer av assistert befruktning som ikke er tillatt her i landet. Utvalget mener at reglene for stebarnsadopsjon kan utvikles slik at de ivaretar hensynet til disse barnas behov, se punkt 11.9.

 

Side 89: Når en person bosatt i Norge inngår avtale med en surrogatmor i utlandet, vil saken ha et internasjonalt element. Adopsjonsreglene bygger på internasjonale avtaler, blant annet for å unngå kidnapping og handel med barn. Når regelverket framstår som omstendelig og detaljert, er dette nettopp for å ivareta disse hensynene. På denne bakgrunnen går utvalget ikke inn for at norsk lov skal anerkjenne andre overføringer av morskap enn ved adopsjon. Dette gjelder også når den norske mannen og hans ektefelle har inngått en avtale med surrogatmoren som er bindende i hennes hjemland. Det aktuelle paret bør i stedet henvises til å søke om stebarnsadopsjon. Denne formen for overføring av morskap kan skape klarhet i rettsforholdene og avverge senere tvister om morskapet, for eksempel i en barnefordelingssak eller dersom surrogatmoren reiser sak.

 

Side 96: Det faktum at barnet er født i et annet land, medfører at det i saksbehandlingen må legges særlig vekt på å klarlegge alle fakta rundt barnets tilblivelse og ankomst til Norge, slik at det sikres at opprinnelige mor og/eller rettslig far har inngått alle avtaler frivillig, og at barnet ikke har vært gjenstand for kidnapping og/eller handel.

 

Side 106: En offentlig plikt til å klarlegge og registrere morskap vil kunne motvirke at barn tas til Norge uten samtykke fra den opprinnelige moren, og således bidra til å hindre handel med barn.

 

Side 159: Etter å ha klarlagt hva som skal anses som barnets beste, så langt dette kan gjøres, må barnets interesser veies opp mot andre hensyn. Statens begrunnelser for å nekte anerkjennelse vil regelmessig være relevante og legitime, slik som å hindre at barn eller (u)befruktete egg blir en form for handelsvare eller at surrogatmødre blir utnyttet i andre deler av verden. Den rettslige utfordringen vil være avveiningen mellom disse verdiene, som regelmessig er preget av en form for tenkning på gruppenivå, opp mot barnets beste, som i utgangspunktet er en konkret vurdering for det enkelte barn, selv om også barns interesser kan være av kollektiv art.46

Oppdatert: 17.07.2009 00:01
av Jan Harsem