Nordisk nettverk har møtt samtlige politiske partier

Nordisk nettverk for ekteskapet ble etablert for å styrke en felles nordisk motstand til forslag som opphever det som har vært etablert forståelse av ekteskap, kjønn, forplantning og foreldreskap.

Vi registrerte en bred mobilisering mot lovforslaget ved leserinnlegg, møter og underskriftskampanjer, men motstanden til regjeringens lovforslag var savnet i regjeringskontorene og på Stortinget.

I august ble det bestemt at høstens aktiviteter skulle være å levere en høringsuttalelse til regjeringens lovforslag og deretter be om møter med regjeringen og de politiske partier i Stortinget. Denne møterunden er nå sluttført med følgende møter:

• Torsdag 25. oktober: Venstre
• Fredag 26. oktober: Kristelig Folkeparti
• Onsdag 7. november: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
• Tirsdag 13. november: Fremskrittspartiet
• Tirsdag 27. november: Høyre

I tillegg har Nordisk nettverk gjennomført flere møter med enkeltrepresentanter i Stortinget. Disse møtene fortsetter, men blir ikke referert på websidene.

Hva er så den foreløpige evalueringen av kontakten med det politiske miljø i Stortinget? Nettverket blir tatt seriøst. De politiske partiene har profesjonelle rutiner for denne type dialog. Man får en halv time til å presentere budskapet. Vi ser imidlertid at de færreste vet hva regjeringens reform egentlig handler om. Lovforslaget er jo ennå ikke sendt over til Stortinget, men likevel ha de fleste partiene allerede på forsommeren hatt interne diskusjoner om hvordan de skal forholde seg når lovforslagene kommer. De fleste diskuterer spørsmålet som om det er en sak som handler om diskriminering eller ikke av homofile. Slik sett har PR-arbeidet rundt lovforslaget tilsynelatende hatt fullt gjennomslag.

I stedet for en diskusjon om bredden og dybden av de konsekvenser som følger av endringer i 4 lover på familieområdet samt norsk oppsigelse av en internasjonal konvensjon som skulle sikre barns rettigheter ved adopsjon, så er selv stortingsrepresentantene stort sett kun innstilt på en diskusjon for eller mot homofile. Det er med andre ord en stor oppgave å synliggjøre for den norske offentligheten at vi står foran en reform som vil oppheve den biologiske forankringen av hvordan vi forstår foreldrebegrepet, og hvordan foreldrebegrepet er forstått i internasjonale avtaler.

Assistert befruktning til lesbiske og åpningen for senere lovendring med adgang for homofile menn til å bli foreldre ved bruk av surrogatmor, er temaer som ingen andre bringer inn i debatten, selv om dette er blant forslagene i reformen fra regjeringen. Det samme gjelder det faktum at Norge kommer til å si opp den europeiske adopsjonskonvensjonen. Dette nevnes aldri av regjeringspartiene i debatt, antakelig fordi de selv ikke har lest de to korte setningene om dette på side 58 i regjeringens høringsforslag. Vårt inntrykk er at de politiske partiene først blir klar over disse konsekvensene når vi i møte gir informasjon.

Nordisk nettverk har siden 20. oktober sendt en rekke henvendelser til Barne- og likestillingsdepartementet med anmodning om et møte med politisk ledelse. Vi har også bedt om at departementet avklarer når lovforslaget skal sendes til Stortinget og om forslaget kommer som en samlet proposisjon (lovforslag) eller som enkeltforslag for hver av de fire lovene som skal endres: Ekteskapsloven, Barneloven, Adopsjonsloven og Bioteknologiloven. Etter en rekke purringer ringte departementet og sa at vi ikke kunne forvente noe møte, i og med at vi hadde sendt en høringsuttalelse. Vi avviste at dette kunne være grunnlag for ikke å møte kritikere av lovforslaget, så lenge departementets ledelse har bred kontakt med interessegrupper som vil ha kjønnsnøytral ekteskapslov. Saken skulle da avklares videre i departementet, men vi har fortsatt intet hørt.

Hovedkonklusjonen så langt er dermed at regjeringen har maktet å føre offentligheten og det politiske miljø bak lyset ved å hevde at det kommende reformforslaget handler om tiltak for å avskaffe diskrimineringen av homofile. Det reelle omfanget av reformen er nesten totalt fraværende i diskusjonen, men Nordisk nettverk forsøker å løfte dette perspektivet frem.

Konklusjon nummer 2 er at Barne- og likestillingsdepartementet til nå praktiserer en betydelig forskjellsbehandling ved at de kun gir mulighet for direkte kontakt til de interessegruppene som er enige med dem, og avviser til og med å svare på henvendelser fra instanser som Nordisk nettverk

Oppdatert: 09.12.2007 20:28
av Carina Grelland Harsem