Kommentarene til farskapsutvalgets utredning klare

Farskapsutvalget ble oppnevnt i mars 2008. Nordisk nettverk for ekteskapet har tidligere levert kommentarer til utvalget mens det var i arbeid. Vi var særlig bekymret for mandatet som Barne- og likestillingsdepartementet hadde gitt ut utvalget - og som signaliserte et kraftig angrep på det biologiske foreldreskapet.

 

Våre kommentarer til den endelige rapporten er som følger:

 

Grunnleggende verdier: Nordisk nettverk for ekteskapet har to prinsipper som våre grunnverdier: For det første at ekteskapet er en institusjon for én mann og én kvinne. For det andre at et barns biologiske mor og far som utgangspunkt er barnets foreldre.

 

Begrepet stebarnsadopsjon: Så langt vi har kunnet lese adopsjonsloven så benyttes kun begrepet adopsjon. Begrepet stebarnsadopsjon fremkommer likevel i formelle dokumenter, også i utvalgets sluttrapport. Vi mener at dette begrepet har en negativ ladning, og vi oppfordrer til å benytte begrepet adopsjon.

 

Pater est: Vi er enige i at pater est opprettholdes. Vi ønsker imidlertid at forankringen for pater est i det biologiske farskapet må understrekes. I proposisjonen til felles ekteskapslov skriver departementet på side 72: "Pater est-regelen har et klart biologisk utgangspunkt, ettersom regelen om at morens ektemann skal anses som barnets far «hviler på den betraktning at dette i det overveiende antall tilfeller stemmer med det biologiske forhold». I forbindelse med felles ekteskapslov ble pater est benyttet som begrunnelse for at den kvinnen som den som føder er gift med kan bli medmor. Pater est bør opprettholdes forutsatt at det fortsatt understrekes at dette er en god og praktisk ordning for å fastsette biologisk farskap. Det er også en forutsetning at øvrige prosedyrer for fastsettelse av biologisk farskap - erkjennelse/erklæring og ved domstolene - opprettholdes. Av hensyn til å fremheve ekteskapets særstilling, mener vi at pater est kun bør komme til anvendelse i ekteskap - men dette forutsetter altså at det biologiske farskapet også kan fastsettes ved erkjennelse/erklæring og ved dom.

 

Erklære farskap: Utvalget har et godt poeng i at det språklig er forskjell på å erkjenne farskapet og å erklære farskapet. Vi ønsker å opprettholde dagens juridiske prosedyre og innhold i å erkjenne farskapet, men at dette språklig endres til å erklære farskapet.

 

Farskapsfastsettelse ved dom: Vi er uenige med utvalgets anbefaling om å gjeninnføre frister for å reise sak om endring av farskap. Fastsettelse av biologisk farskap er etter vår mening en menneskerett som ikke bør begrenses ved innføring av foreldelsesfrister. Vi kan ikke se at det foreligger noen praktiske erfaringer som tilsier at loven endres på dette området. Vår oppfatning er at reduksjon av retten til å prøve farskapet ved domstolene er begrunnet i ideologisk press på biologisk foreldreskap som grunnleggende norm.

 

Balanse mellom behov for to juridiske foreldre og barnets rett til biologiske foreldre: Vi er glad for at farskapsutvalget understreker den mulige konflikten mellom på den ene siden å sikre barnet to juridiske foreldre så tidlig i livet som mulig, og barnets rett til sine biologiske foreldre - herunder hensynet til å forebygge menneskehandel og kidnapping.

 

Fagforeningen NTF og interesseorganisasjonen LLH offentliggjorde i sommer en nylig inngått tariffavtale der det særlig ble fremhevet at avtalen sikrer de ansatte utvidet medmor- og medfarskapspermisjon:

 

 - LO har sagt tydelig fra om at de ikke ønsker diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering. Jeg vil bli overrasket om ikke flere forbund følger etter, sier 2. nestleder i NTL, John Leirvaag til avisen Vårt Land.

 

Det ble vist til LOs Handlingsprogram som slår fast at LO skal intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og LO vil endre arbeidsmiljøloven slik at det ikke blir anledning til å diskriminere på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Videre peker NTF på at den nye felles ekteskapsloven gir utvidede permisjonsrettigheter til medmødre, men kun når befruktningen skjer på en måte som er godkjent i lovverket. Tariffavtalen mellom NTL og LLH sikrer foreldreskapspermisjoner også til homofile og lesbiske par som bruker surrogatmor i utlandet eller par som har brukt en anonym donor. NTF opplyser til oss at permisjonsrettighetene ikke krever gjennomført adopsjon. Det kreves kun at det er søkt om adopsjon.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet viser også til Oslo kommunes handlingsplan for homofile, hvor tiltak nr. 16 har følgende ordlyd: "Sikre likebehandling av lesbiske/homofile i forhold til permisjonsrettigheter, herunder sikre likebehandling under fødselspermisjon. Ta opp spørsmål om likebehandling med staten."

 

Regjeringens handlingsplan "Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner" har formulert følgende tiltak 32: "Gjennomgang av den statlige arbeidsgiverpolitikken: Det skal opprettes en tverrdepartemental arbeidsgruppe bestående av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet som skal gå gjennom og samordne alle elementer i den statlige arbeidsgiverpolitikken som handler om eller berører seksuell orientering. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal gi politikken en enhetlig innfallsvinkel."

 

Barne- og likestillingsdepartementet har i brev datert 10. november 2006 til en rekke norske bykommuner oppfordret til å utarbeide handlingsplaner, med referanse til Oslo kommunes plan. Det tas ikke noe forbehold om tiltak 16, som kan forstås slik at homofile og lesbiske skal ha permisjonsrettigheter uavhengig av om de er etablert som juridiske foreldre.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet mener at den nevnte tariffavtalen, og formodentlig også det som er intensjonen i Oslo kommunes plan og regjeringens handlingsplan, presser samfunnet til å gi kjapp foreldrestatus til de som henter barn hjem til Norge ved bruk av metoder for assistert befruktning som ikke er lov i Norge. Dette utfordrer både norsk lov og internasjonale konvensjoner og undergraver barnets rettigheter til sine biologiske foreldre. Vi viser til en rekke sitater fra utvalgets innstilling - herunder:

 

• Side 23: Utvalget har lagt vekt på at barne- og adopsjonslovgivningen i minst mulig grad skal legge til rette for omgåelse av reglene i bioteknologiloven ved at personer bosatt i Norge får utført assistert befruktning i andre land med mer liberal lovgiving. Samtidig har utvalget lagt vekt på at barn som har blitt til ved assistert befruktning som ikke er tillatt i Norge, sikres best mulig juridisk. Dette gjelder både med hensyn til kontroll av identitet og sikring av at barnet ikke er kidnappet eller gjenstand for handel, samt mulighet for etablering av juridisk tilknytning til to foreldre tidligst mulig.

 

• Side 34: Internasjonal handel med barn er straffbart og i strid med menneskerettighetene. Men det kan være en vanskelig, og noen ganger en hårfin balanse mellom det å betale for tjenester/dekke utgifter på den ene siden og det å betale for barnet på den andre siden. Dette er også en problematikk i forbindelse med internasjonal adopsjon.

 

• Side 85: Utvalget mener at hensynene som ligger til grunn i de nevnte konvensjoner også må ivaretas i tilfeller der barn tas med fra fødselslandet for å vokse opp i Norge sammen med den ene biologiske forelderen. Det vil uthule adopsjonsinstituttet og kunne åpne for handel med barn, dersom man skulle anerkjenne foreldreskap direkte på bakgrunn av en avtale om surrogatmorskap. Europarådets «White paper» fastslår at den eneste juridiske måten å forandre foreldreskap på, er adopsjon. Med tanke på mulig sosial, medisinsk og juridisk utvikling, tas det likevel i betraktning at nye former for å overføre foreldreskap kan oppstå, for eksempel ved bruk av surrogatmødre. På denne bakgrunn er det utformet et prinsipp som gir uttrykk for at enhver ny form for overføring av foreldreskap skal skje under kontroll av kompetent myndighet som kan ivareta hensynet til barnets beste. Eventuelle nye former for overføring av foreldreskap skal ivareta de samme rettssikkerhetsgarantier som ved adopsjon.

 

I lys av disse problemstillingene er vi glad for at farskapsutvalget understreker at barn som kommer til Norge etter bruk av metoder for assistert befruktning som ikke er lov i Norge, minimum sikres gjennom en adopsjonsprosedyre før barnet får nye rettslige foreldre i Norge. Dette kvalitetskravet til prosedyren for å fastsette rettslig foreldreskap må ikke undergraves ved press på en kjappere adopsjonsprosedyre.

 

Vi registrerer at flere politiske partier nå har programfestet en raskere adopsjonsbehandling. Dette er i og for seg OK, men resultatet må ikke bli en svekkelse av adopsjonsprosessens kvalitetssikrende funksjon hva angår barnets rettigheter.

 

Kort oppsummert så slutter vi oss til den målsetting at det rettslige foreldreskapet bør sikres så tidlig som mulig, balansert mot behovet for klare regler som beskytter mot handel med barn.

 

Barnekonvensjonen art. 7.1: Karl Harald Søvig har skrevet vedlegg 1om barnekonvensjonens art. 7, som gir barnet rett til omsorg og kjennskap til sine foreldre. Vi oppfatter utredningen på dette punkt som et politisk og ideologisk innlegg for å redusere betydningen av det biologiske foreldreskapet. På side 154 hevder Søvig at begrepet foreldre ikke er nærmere definert i konvensjonens artikkel 7. Søvig deler foreldrebegrepet i tre kategorier. Vi synes det sitter langt inne i teksten å anerkjenne at konvensjonens foreldrebegrep grunnleggende forstås som biologiske foreldre.

 

I den politiske prosessen frem til vedtak av felles ekteskapslov var det umulig for oss å få norske kompetansemiljøer som Barneombudet og Senter for menneskerettigheter til å gi en objektiv forklaring av foreldrebegrepet. Fra andre kompetente hold er det imidlertid bekreftet at konvensjonens bruk av begrepet foreldre grunnleggende peker på biologiske foreldre. De vedlagte kommentarene fra oss til farskapsutvalget høsten 2008 har en gjennomgang av de svarene vi fikk fra diverse instanser på spørsmålet om hvordan foreldrebegrepet skal forstås.

 

Barnets mor: Vi mener at dagens rettsregler for hvem som er barnets mor bør videreføres. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge og bør heller ikke tillates. Den som føder barnet er barnets mor.

 

Adopsjon - foreldreansvar: Vi savner en oppklarende gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvaret. I forbindelse med endringene i adopsjonsloven ved behandlingen av felles ekteskapslov, ble det benyttet eksempler på den påståtte urimelighet at barn som mistet sine foreldre ville kunne miste kontakten til sine ellers nærmeste omsorgspersoner, dersom disse var homofile, dersom adopsjon var utelukket. Vi hørte imidlertid aldri at barnelovens kap. 6 om foreldreansvar ble nærmere belyst. Var likekjønnede også ekskludert fra å kunne overta foreldreansvaret til barnet?

 

Farskapsutvalget peker på mulighetene av adopsjon uten det brudd med biologisk familie som adopsjon i dag representerer. Vi er skeptiske til å gjøre grunnleggende endringer i adopsjonens rettsvirkninger - men savner som sagt en nærmere utredning av hvorvidt tildeling av foreldreansvar etter barnelovens bestemmelser, i noen tilfeller kan være et alternativ til adopsjon.

 

Anonymitet for sæddonor: Vi avviser farskapsutvalgets forslag om å innføre anonymitet for sæddonor. Dette spørsmålet er behandlet av Stortinget for ikke mange år siden, og anonymitet for sæddonor ble da opphevet. Vi vil heller anbefale at norske styresmakter engasjerer seg internasjonalt for å sikre barns rett til kjennskap og omsorg fra sine foreldre. Norge har bred erfaring med engasjement i internasjonale fora i den hensikt å løfte internasjonale minstestandarder i konvensjoner. Opphevelse av anonymitet for sæddonor bør være et tema for Norge å fremme internasjonalt.

 

Jurisdiksjon: Vi forstår utvalget slik at det ikke anbefales at norsk lovgivning skal presses av at enkelte benytter metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke er tillat i Norge. Vi slutter oss til dette synet.

 

Sluttkommentar: Vi oppfattet mandatet som ble gitt farskapsutvalget som en invitasjon til mer ytterliggående konklusjoner enn det vi finner i utvalgets utredning. Likevel er utredningen preget av en samfunns- og kulturtrend som reduserer den biologiske strukturen i familien og i større grad likestiller biologi med sosialt foreldreskap. Vi har ingen problem med å anerkjenne andre familiekonstellasjoner enn den biologisk funderte kjernefamilien. Det biologiske fundamentet må likevel være utgangspunktet. Slik vi forstår de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene - herunder barnekonvensjonen - så er vårt verdigrunnlag på dette området sammenfallende med internasjonal rett.

 

 

Samtlige innkomne høringsuttalelser, og farskapsutvalgets utredning finner du her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/hoyringar/hoeringsdok/2009/horing-nou-2009-5-farskap-og-annen-morsk/horingsuttalelser/horingsuttalelser-med-merknader/merknader.html?id=572993

 

Oppdatert: 19.08.2009 20:51
av Jan Harsem