Kommentarene til farskapsutvalgets utredning klare
Fristen for å levere høringsuttalelser til farskapsutvalgets utredning NOU 2009: 5 "Farskap og annen morskap" gikk ut 15. august. Nordisk nettverk for ekteskapet er blant de instansene som har levert uttalelse.
Farskapsutvalget ble oppnevnt i mars 2008.
Nordisk nettverk for ekteskapet har tidligere levert kommentarer til
utvalget mens det var i arbeid. Vi var særlig bekymret for mandatet som
Barne- og likestillingsdepartementet hadde gitt ut utvalget - og som
signaliserte et kraftig angrep på det biologiske foreldreskapet.
Våre kommentarer til den endelige rapporten er som følger:
Grunnleggende
verdier: Nordisk nettverk for ekteskapet har to prinsipper som våre
grunnverdier: For det første at ekteskapet er en institusjon for én
mann og én kvinne. For det andre at et barns biologiske mor og far som
utgangspunkt er barnets foreldre.
Begrepet
stebarnsadopsjon: Så langt vi har kunnet lese adopsjonsloven så
benyttes kun begrepet adopsjon. Begrepet stebarnsadopsjon fremkommer
likevel i formelle dokumenter, også i utvalgets sluttrapport. Vi mener
at dette begrepet har en negativ ladning, og vi oppfordrer til å
benytte begrepet adopsjon.
Pater est: Vi er enige i
at pater est opprettholdes. Vi ønsker imidlertid at forankringen for
pater est i det biologiske farskapet må understrekes. I proposisjonen
til felles ekteskapslov skriver departementet på side 72: "Pater
est-regelen har et klart biologisk utgangspunkt, ettersom regelen om at
morens ektemann skal anses som barnets far «hviler på den betraktning
at dette i det overveiende antall tilfeller stemmer med det biologiske
forhold». I forbindelse med felles ekteskapslov ble pater est benyttet
som begrunnelse for at den kvinnen som den som føder er gift med kan
bli medmor. Pater est bør opprettholdes forutsatt at det fortsatt
understrekes at dette er en god og praktisk ordning for å fastsette
biologisk farskap. Det er også en forutsetning at øvrige prosedyrer for
fastsettelse av biologisk farskap - erkjennelse/erklæring og ved
domstolene - opprettholdes. Av hensyn til å fremheve ekteskapets
særstilling, mener vi at pater est kun bør komme til anvendelse i
ekteskap - men dette forutsetter altså at det biologiske farskapet også
kan fastsettes ved erkjennelse/erklæring og ved dom.
Erklære
farskap: Utvalget har et godt poeng i at det språklig er forskjell på å
erkjenne farskapet og å erklære farskapet. Vi ønsker å opprettholde
dagens juridiske prosedyre og innhold i å erkjenne farskapet, men at
dette språklig endres til å erklære farskapet.
Farskapsfastsettelse
ved dom: Vi er uenige med utvalgets anbefaling om å gjeninnføre frister
for å reise sak om endring av farskap. Fastsettelse av biologisk
farskap er etter vår mening en menneskerett som ikke bør begrenses ved
innføring av foreldelsesfrister. Vi kan ikke se at det foreligger noen
praktiske erfaringer som tilsier at loven endres på dette området. Vår
oppfatning er at reduksjon av retten til å prøve farskapet ved
domstolene er begrunnet i ideologisk press på biologisk foreldreskap
som grunnleggende norm.
Balanse mellom behov for to
juridiske foreldre og barnets rett til biologiske foreldre: Vi er glad
for at farskapsutvalget understreker den mulige konflikten mellom på
den ene siden å sikre barnet to juridiske foreldre så tidlig i livet
som mulig, og barnets rett til sine biologiske foreldre - herunder
hensynet til å forebygge menneskehandel og kidnapping.
Fagforeningen
NTF og interesseorganisasjonen LLH offentliggjorde i sommer en nylig
inngått tariffavtale der det særlig ble fremhevet at avtalen sikrer de
ansatte utvidet medmor- og medfarskapspermisjon:
-
LO har sagt tydelig fra om at de ikke ønsker diskriminering på bakgrunn
av seksuell orientering. Jeg vil bli overrasket om ikke flere forbund
følger etter, sier 2. nestleder i NTL, John Leirvaag til avisen Vårt
Land.
Det ble vist til LOs Handlingsprogram som slår
fast at LO skal intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering
og LO vil endre arbeidsmiljøloven slik at det ikke blir anledning til å
diskriminere på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Videre
peker NTF på at den nye felles ekteskapsloven gir utvidede
permisjonsrettigheter til medmødre, men kun når befruktningen skjer på
en måte som er godkjent i lovverket. Tariffavtalen mellom NTL og LLH
sikrer foreldreskapspermisjoner også til homofile og lesbiske par som
bruker surrogatmor i utlandet eller par som har brukt en anonym donor.
NTF opplyser til oss at permisjonsrettighetene ikke krever gjennomført
adopsjon. Det kreves kun at det er søkt om adopsjon.
Nordisk
nettverk for ekteskapet viser også til Oslo kommunes handlingsplan for
homofile, hvor tiltak nr. 16 har følgende ordlyd: "Sikre likebehandling
av lesbiske/homofile i forhold til permisjonsrettigheter, herunder
sikre likebehandling under fødselspermisjon. Ta opp spørsmål om
likebehandling med staten."
Regjeringens
handlingsplan "Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner" har formulert følgende tiltak 32: "Gjennomgang av den
statlige arbeidsgiverpolitikken: Det skal opprettes en
tverrdepartemental arbeidsgruppe bestående av Fornyings- og
administrasjonsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og
Barne- og likestillingsdepartementet som skal gå gjennom og samordne
alle elementer i den statlige arbeidsgiverpolitikken som handler om
eller berører seksuell orientering. Fornyings- og
administrasjonsdepartementet skal gi politikken en enhetlig
innfallsvinkel."
Barne- og likestillingsdepartementet
har i brev datert 10. november 2006 til en rekke norske bykommuner
oppfordret til å utarbeide handlingsplaner, med referanse til Oslo
kommunes plan. Det tas ikke noe forbehold om tiltak 16, som kan forstås
slik at homofile og lesbiske skal ha permisjonsrettigheter uavhengig av
om de er etablert som juridiske foreldre.
Nordisk
nettverk for ekteskapet mener at den nevnte tariffavtalen, og
formodentlig også det som er intensjonen i Oslo kommunes plan og
regjeringens handlingsplan, presser samfunnet til å gi kjapp
foreldrestatus til de som henter barn hjem til Norge ved bruk av
metoder for assistert befruktning som ikke er lov i Norge. Dette
utfordrer både norsk lov og internasjonale konvensjoner og undergraver
barnets rettigheter til sine biologiske foreldre. Vi viser til en rekke
sitater fra utvalgets innstilling - herunder:
-
Side 23: Utvalget har lagt vekt på at barne- og adopsjonslovgivningen i
minst mulig grad skal legge til rette for omgåelse av reglene i
bioteknologiloven ved at personer bosatt i Norge får utført assistert
befruktning i andre land med mer liberal lovgiving. Samtidig har
utvalget lagt vekt på at barn som har blitt til ved assistert
befruktning som ikke er tillatt i Norge, sikres best mulig juridisk.
Dette gjelder både med hensyn til kontroll av identitet og sikring av
at barnet ikke er kidnappet eller gjenstand for handel, samt mulighet
for etablering av juridisk tilknytning til to foreldre tidligst mulig.
-
Side 34: Internasjonal handel med barn er straffbart og i strid med
menneskerettighetene. Men det kan være en vanskelig, og noen ganger en
hårfin balanse mellom det å betale for tjenester/dekke utgifter på den
ene siden og det å betale for barnet på den andre siden. Dette er også
en problematikk i forbindelse med internasjonal adopsjon.
-
Side 85: Utvalget mener at hensynene som ligger til grunn i de nevnte
konvensjoner også må ivaretas i tilfeller der barn tas med fra
fødselslandet for å vokse opp i Norge sammen med den ene biologiske
forelderen. Det vil uthule adopsjonsinstituttet og kunne åpne for
handel med barn, dersom man skulle anerkjenne foreldreskap direkte på
bakgrunn av en avtale om surrogatmorskap. Europarådets «White paper»
fastslår at den eneste juridiske måten å forandre foreldreskap på, er
adopsjon. Med tanke på mulig sosial, medisinsk og juridisk utvikling,
tas det likevel i betraktning at nye former for å overføre foreldreskap
kan oppstå, for eksempel ved bruk av surrogatmødre. På denne bakgrunn
er det utformet et prinsipp som gir uttrykk for at enhver ny form for
overføring av foreldreskap skal skje under kontroll av kompetent
myndighet som kan ivareta hensynet til barnets beste. Eventuelle nye
former for overføring av foreldreskap skal ivareta de samme
rettssikkerhetsgarantier som ved adopsjon.
I
lys av disse problemstillingene er vi glad for at farskapsutvalget
understreker at barn som kommer til Norge etter bruk av metoder for
assistert befruktning som ikke er lov i Norge, minimum sikres gjennom
en adopsjonsprosedyre før barnet får nye rettslige foreldre i Norge.
Dette kvalitetskravet til prosedyren for å fastsette rettslig
foreldreskap må ikke undergraves ved press på en kjappere
adopsjonsprosedyre.
Vi registrerer at flere politiske
partier nå har programfestet en raskere adopsjonsbehandling. Dette er i
og for seg OK, men resultatet må ikke bli en svekkelse av
adopsjonsprosessens kvalitetssikrende funksjon hva angår barnets
rettigheter.
Kort oppsummert så slutter vi oss til
den målsetting at det rettslige foreldreskapet bør sikres så tidlig som
mulig, balansert mot behovet for klare regler som beskytter mot handel
med barn.
Barnekonvensjonen art. 7.1: Karl Harald
Søvig har skrevet vedlegg 1om barnekonvensjonens art. 7, som gir barnet
rett til omsorg og kjennskap til sine foreldre. Vi oppfatter
utredningen på dette punkt som et politisk og ideologisk innlegg for å
redusere betydningen av det biologiske foreldreskapet. På side 154
hevder Søvig at begrepet foreldre ikke er nærmere definert i
konvensjonens artikkel 7. Søvig deler foreldrebegrepet i tre
kategorier. Vi synes det sitter langt inne i teksten å anerkjenne at
konvensjonens foreldrebegrep grunnleggende forstås som biologiske
foreldre.
I den politiske prosessen frem til vedtak
av felles ekteskapslov var det umulig for oss å få norske
kompetansemiljøer som Barneombudet og Senter for menneskerettigheter
til å gi en objektiv forklaring av foreldrebegrepet. Fra andre
kompetente hold er det imidlertid bekreftet at konvensjonens bruk av
begrepet foreldre grunnleggende peker på biologiske foreldre. De
vedlagte kommentarene fra oss til farskapsutvalget høsten 2008 har en
gjennomgang av de svarene vi fikk fra diverse instanser på spørsmålet
om hvordan foreldrebegrepet skal forstås.
Barnets
mor: Vi mener at dagens rettsregler for hvem som er barnets mor bør
videreføres. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge og bør heller ikke
tillates. Den som føder barnet er barnets mor.
Adopsjon
- foreldreansvar: Vi savner en oppklarende gjennomgang av barnelovens
bestemmelser om foreldreansvaret. I forbindelse med endringene i
adopsjonsloven ved behandlingen av felles ekteskapslov, ble det
benyttet eksempler på den påståtte urimelighet at barn som mistet sine
foreldre ville kunne miste kontakten til sine ellers nærmeste
omsorgspersoner, dersom disse var homofile, dersom adopsjon var
utelukket. Vi hørte imidlertid aldri at barnelovens kap. 6 om
foreldreansvar ble nærmere belyst. Var likekjønnede også ekskludert fra
å kunne overta foreldreansvaret til barnet?
Farskapsutvalget
peker på mulighetene av adopsjon uten det brudd med biologisk familie
som adopsjon i dag representerer. Vi er skeptiske til å gjøre
grunnleggende endringer i adopsjonens rettsvirkninger - men savner som
sagt en nærmere utredning av hvorvidt tildeling av foreldreansvar etter
barnelovens bestemmelser, i noen tilfeller kan være et alternativ til
adopsjon.
Anonymitet for sæddonor: Vi avviser
farskapsutvalgets forslag om å innføre anonymitet for sæddonor. Dette
spørsmålet er behandlet av Stortinget for ikke mange år siden, og
anonymitet for sæddonor ble da opphevet. Vi vil heller anbefale at
norske styresmakter engasjerer seg internasjonalt for å sikre barns
rett til kjennskap og omsorg fra sine foreldre. Norge har bred erfaring
med engasjement i internasjonale fora i den hensikt å løfte
internasjonale minstestandarder i konvensjoner. Opphevelse av
anonymitet for sæddonor bør være et tema for Norge å fremme
internasjonalt.
Jurisdiksjon: Vi forstår utvalget
slik at det ikke anbefales at norsk lovgivning skal presses av at
enkelte benytter metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke
er tillat i Norge. Vi slutter oss til dette synet.
Sluttkommentar:
Vi oppfattet mandatet som ble gitt farskapsutvalget som en invitasjon
til mer ytterliggående konklusjoner enn det vi finner i utvalgets
utredning. Likevel er utredningen preget av en samfunns- og kulturtrend
som reduserer den biologiske strukturen i familien og i større grad
likestiller biologi med sosialt foreldreskap. Vi har ingen problem med
å anerkjenne andre familiekonstellasjoner enn den biologisk funderte
kjernefamilien. Det biologiske fundamentet må likevel være
utgangspunktet. Slik vi forstår de internasjonale
menneskerettighetskonvensjonene - herunder barnekonvensjonen - så er
vårt verdigrunnlag på dette området sammenfallende med internasjonal
rett.
Samtlige innkomne høringsuttalelser, og farskapsutvalgets utredning finner du her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/hoyringar/hoeringsdok/2009/horing-nou-2009-5-farskap-og-annen-morsk/horingsuttalelser/horingsuttalelser-med-merknader/merknader.html?id=572993
Oppdatert: 19.08.2009 20:51
av Jan Harsem