Habermas om sekulære og religiøse argumenter

-          Jurgen Habermas går langt lenger enn mange ser ut til å ha forstått, sier Herland i en utdypende epost til Nordisk nettverk for ekteskapet og siterer fra boken "The dialectics of Secularization":

 

1.      Når sekulariserte borgere deltar i offentligheten, må de ikke fornekte at religiøse virkelighetsforklaringer har et potensiale til å uttrykke viktige sannheter.

 

2.      Sekulære må ikke nekte troende å komme med religiøse argumenter i et religiøst ladet språk når de deltar i den offentlige debatten. Slik sekulære kommer med sitt sekulære språk, må religiøse tillates å komme med sin språkdrakt.

 

3.      Det som forutsettes er at argumentet som presenteres, er rasjonelt, enten det er et religiøst argument eller et sekulært sådant.

 

4.      Religiøse overbevisninger må ha en epistomologisk status i sekulære stater. Dette for å sikre at religionsfriheten og respekten for religiøse ikke strupes av en sekulær stat, som kan, dersom den blir ekstrem-sekulær, ha en tendens til å forfordele ateister og sekularisters argumenter og kue religiøses moralske argumenter.

 

5.      Moderne filosofi og samfunnsteori har god grunn til å være åpne for lærdom fra religiøse tradisjoner.

 

6.      Jeg tviler på hvorvidt den sekulære stat i tilstrekkelig grad makter å motivere borgerne til solidaritet, uten å lene seg på den pre-politiske religiøs-kulturelle etikken.

 

Etter to års engasjement i Nordisk nettverk for ekteskapet er det vår erfaring at Habermas meget presist beskriver debatten om felles ekteskapslov. Vi har benyttet argumenter og resonnementer inspirert av at kristent verdigrunnlag - men respekterer at argumentasjonen skal være relevant i en sekulær kontekst.

 

Erfaringen har vært en sterk stigmatisering av all motstand mot felles ekteskapslov. I mange tilfeller argumenterer våre motparter mot det de tror de hører vi sier - og ikke det vi faktisk sier.

 

Denne arrogansen ble imøtegått av Nordisk nettverk for ekteskapet i vår høring med Stortingets familie og kulturkomite i april 2008. Her er noe av det vi da meddelte:

 

-          Det finnes en konfliktlinje mellom naturvitenskapelig og empirisk forskning og det begreps- og teoriunivers som reformen felles ekteskapslov er inspirert av. Dette gir en annen forståelse av Ot.prp.nr. 33 enn regjeringens retorikk, som hevder at innvendinger mot reformen kun begrunnes i religiøse resonnementer.

 

-          Slik skapes ved manipulerende grep et feilaktig inntrykk av at reformen representerer det rasjonelle og moderne, mens motstanden er umoderne, religiøs, irrasjonell og tradisjonsbundet - i stedet for ærlig å vise at det er reformen som bygger på teorier og begreper i strid med tradisjonell empirisk kunnskapstradisjon.

 

-          Ot.prp.nr. 33 har dype røtter i begreper og teorier utviklet i samspillet mellom homopolitisk miljø og forskningsmiljøer - som et politisk uttrykk for disse miljøenes endringsambisjoner.

 

-          Synliggjøring av disse røttene ville bidratt til en riktigere samfunnsdebatt om reformen. Vi avviser ikke fagfeltet kjønnsforskning, men regjeringen og det politiske miljø unndrar reformens teoretiske og begrepsmessige forutsetninger fra innsikt og debatt, og tilpasser lanseringen av reformen et rettighets- og antidiskrimineringsperspektiv som verken er kunnskapsbasert, troverdig eller dokumentert.

 

-          Slik avdekkes et manipulerende maktspråk som særlig går utover barns rettigheter. Vi beklager at instanser i det norske samfunnet som er satt til å ivareta barns rettigheter - og således burde avdekket reformens bakenforliggende strukturer - har sviktet.

 

-          For å benyttes kjønnsforskningens egne begreper: Regjeringen dekonstruerer samfunnets språk for familieområdet, konstruerer et nytt språk og nye begreper uten demokratisk medvirkning og uten at substansielle endringer i samfunnet krever denne dekonstruksjonen og nykonstruksjonen.

 

Vi finner Habermas påpekninger inspirerende for fortsatt å bli inspirert av troens verdigrunnlag til å utvikle rasjonell argumentasjon.

Oppdatert: 08.09.2009 22:39
av Carina Grelland Harsem