Felles ekteskapslov vil endre rettsreglene for alle barn

Endringene i barneloven skjer under påskudd av å imøtekomme lesbiske par, uten at det opplyses at reformen krever videre revisjon av dagens biologiske forståelse av farskap, morskap og foreldreskap for samtlige barn og borgere i Norge.

 

I dag har Norges 1,1 millioner barn i alderen 0-17 år - og samtlige borgere utover dette - rettsregler som gjør det mulig å få fastsatt korrekt farskap basert på biologiske forhold.

 

Oppnevningen den 28. mars 2008 av et utvalg som skal gjennomgå barnelovens regler for farskap bekrefter at regjeringen har startet en prosess for omdefinering av hvordan det norske samfunn til nå har forstått hva det vil si å være mor, far og foreldre.

 

De foreslåtte endringene i barneloven vil svekke rettssikkerheten for alle barn i Norge. Nye regler om to lesbiske, juridiske foreldre fra fødselen skaper press på dagens forståelse av farskap.

 

Endringene i barneloven gjør ikke-biologisk mor i lesbisk parforhold til medmor allerede fra fødsel etter assistert befruktning. Regjeringen skriver i reformforslaget - Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) - øverst på side 72 at medmorskap fastsettes etter modell av pater est-regelen i dagens barnelov, § 3.

 

Regjeringen erkjenner imidlertid at medmorskap for likekjønnede ikke har grunnlag i biologiske forhold, slik pater est-regelen om automatisk farskap har. Imidlertid har også heterofile par en åpning for å anvende pater est selv om biologisk farskap er utelukket, nemlig ved assistert befruktning med donorsæd. Med henvisning til likebehandling av heterofile og lesbiske etablerer regjeringen derfor en helt ny forståelse av automatisk foreldreskap etter barneloven, som utelukker biologisk far.

 

Assistert befruktning til heterofile med donorsæd er imidlertid en behandlingsform som er benyttet i mange år, uten at dette har gjort opphør av det biologiske prinsippet påkrevet. Det er nå - ved Stortingets vedtak av reformen "felles ekteskapslov" - at det biologiske foreldreskapet utfordres på en ny og systematisk måte.

 

Ved å etablere en lovregulert symmetri av dagens farskapsregler til fastsettelse av foreldreskap i lesbiske par, skapes en ny rettstilstand som åpenbart ikke kan forankres i biologisk foreldreskap. Hele barnelovens forståelse av foreldreskap må dermed revurderes. Dette grunnlaget for vårt samfunns familieforståelse er dermed under press som en direkte konsekvens av reformen "felles ekteskapslov" i Ot.prp.nr. 33 (2007-2008), med referanse til endringene i barnelovens fastsettelse av foreldreskap.

 

Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) endrer dermed rettssikkerhetsgarantiene for samtlige barn i Norge til rett forståelse av hvem som er foreldre. I første omgang er farskapet under press. I neste omgang, når det åpnes for eggdonasjon og surrogatmor, vil også morskapet komme under press. Forståelsen av foreldreskap, og barns rett til sin biologiske far og mor, er dermed under betydelig press ved den kommende reformen.

 

Regjeringen dokumenterer selv dette. 28. mars 2008 oppnevnte Barne- og likestillingsdepartementet et nytt utvalg skal gjennomgå barnelovens regler om farskap. Den omfattende kritikken av regjeringen for å ha unnlatt å følge utredningsinstruksens krav til utredning og konsekvensanalyse bekreftes ved at dette nye utvalget først nå påbegynner en utredning som burde vært gjennomført, avsluttet og innarbeidet i prosessen og beslutningsgrunnlaget for Ot.prp.nr. 33.

 

Departementet unnlater å opplyse at utvalget og dets mandat er en direkte og nødvendig følge av lovendringene i "felles ekteskapslov". Vi mener imidlertid at det er innlysende at endringene i barneloven som regjeringen ber Stortinget om å gjøre våren 2008, krever videre revisjon av barneloven, med ytterligere reformer bort fra det biologiske prinsipp.

 

Av mandatet til det nye utvalget, ledet av Aslak Syse, fremgår at barnelovens bestemmelser om farskap skal gjennomgås. Barneloven skal tilpasses den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen mht utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap.

 

Utvalget skal drøfte om det biologiske prinsipp ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn, og videre om det er hensiktsmessig eller ikke å beholde pater est-regelen i barneloven.

 

Utvalget skal vurdere endringer i barnelovens bestemmelser både om farskap og morskap og eventuelle konsekvensendringer i andre bestemmelser i barneloven og ev. andre lover i tråd med dette mandatet.

 

Utvalget skal drøfte det biologiske prinsipps betydning i norsk barnelovgivning, og vurdere om dette ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn. Departementet vektlegger i mandatet barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav jf. FNs barnekonvensjon, men unnlater å referere hele bestemmelsen i barnekonvensjonen, som også gir barnet rett til omsorg fra sine foreldre.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet registrerer departementets prektige forsikring om at barnets rett til å kjenne biologisk opphav skal vektlegges, men er alvorlig bekymret for den minimumsvurdering som dagens regjering gjør av barnekonvensjonen, ved å hevde at retten til å kjenne sitt opphav er oppfylt ved at barn får innsyn i biologisk fars identitet når barnet fyller 18 år.

 

Selv dette minimumskravet vil imidlertid regjeringen omgå, ved å la den nye barneloven gjelde kun for barn født ved assistert befruktning utført ved godkjent klinikk, selv om dette skjer i land som opprettholder anonymitet for sæddonor.

 

 

Felles ekteskapslov er altså en reform som endrer rettsreglene for oss alle - ikke bare en minoritet av lesbiske, homofile og deres barn.

Oppdatert: 20.05.2008 18:57
av Jan Harsem