Felles ekteskapslov lager nye skiller

 

Regjeringen, Stortingets politiske flertall, majoriteten av norske medier og de homopolitiske interesseorganisasjonene hevder at reformen er nødvendig av følgende årsaker:

 

• Støtte homofile og lesbiske i å leve åpent
• Motarbeide diskriminering
• Sikre barns rettigheter

 

Temaet barns rettigheter konkretiseres ved å understreke følgende situasjoner:

 

• Barn av homofile skal ha rett til to juridiske foreldre fra fødsel
• Urimelig at et homofilt par ikke kan adoptere om de er nærmeste pårørende ved foreldres død
• Urimelig at homofil person kan adoptere som singel, men ikke i parforhold

 

Temaet foreldreskap behandles på sidene 66 - 77 i regjeringens lovforslag, Ot.prp.nr. 33 (2007-2008)

 

I dag kan farskap fastsettes på tre måter:

 

• Ved ekteskap (pater est - barneloven § 3)
• Ved erkjennelse/vedgåing (barneloven § 4)
• Ved dom (barneloven § 6)

 

Regjeringen erkjenner at dagens bestemmelser i den norske barneloven og FNs barnekonvensjon bygger på det biologiske prinsipp: Farskapet bygger på det biologisk sannsynlige.

 

Dagens barnelov § 6 gir barnet en selvstendig rett til å reise sak for domstolene om farskap.

 

Dagens regler gir rettssikkerhetsgarantier for barn til korrekt fastsettelse av farskap basert på hvem som er biologisk far. Andre former for farskap, som sosial far og juridisk far, kan erstatte biologisk farskap, men ikke systematisk, planlagt og primært. Biologisk far erstattes kun når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

 

Ot.prp.nr. 33 viser til at lesbiske allerede i dag reiser til utlandet, og ordner med assistert befruktning i land som gir sæddonor anonymitet. Ved å åpne for assistert befruktning til lesbiske i Norge, hevdes det at barns beste blir ivaretatt. Argumentet er villedende markedsføring av en reform som vil svekke barns rettigheter. I følge reformen behøver ikke befruktning finne sted i land som gir rett til innsyn i fars identitet.

 

Regjeringen og det politiske flertallet mener åpenbart at FNs barnekonvensjon artikkel 7.1, som gir barnet rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, imøtekommes ved at barn ved fylte 18 år gis innsyn i biologisk fars identitet. Det er svært diskutabelt om denne innsynsretten alene oppfyller barns rettigheter i barnekonvensjonens artikkel 7.1, men selv dette minimumskravet er ikke ivaretatt i regjeringens forslag.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet påpeker følgende:

 

• Ot.prp.nr. 33 garanterer ikke barnets rett til kjennskap til fars identitet. Lovreformen sier at all assistert befruktning ved godkjente klinikker vil bli omfattet av den nye barneloven. Lesbiske kan dermed fortsatt benytte klinikker i land som gir sæddonor anonymitet og fortsatt være omfattet av den nye barnelovens bestemmelser som fratar barnet all tilgang til far. Eneste krav er at klinikken er godkjent etter EU-direktiv 2004/23/EF og tilleggsdirektiv 2006/17/EF og 2006/86/EF.

 

Barns rettigheter svekkes ved ny lov, ved at dagens rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen, partnerskapsloven og adopsjonsloven utraderes. Ny lov fastsetter en praksis som alle norske instanser erkjenner at er i strid med barnekonvensjonen: At barn blir til ved assistert befruktning uten mulighet for innsyn selv ved fylte 18 år i biologisk fars identitet.

Referanse: Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) side 75 - 76

 

• Ot.prp.nr. 33 hevdes å være nødvendig for å gi barn med homofile foreldre like rettigheter som andre barn. Dette begrunner endringene i barneloven som gjør den ikke-biologiske moren i et lesbisk par til medmor for barn født etter assistert befruktning. Ot.prp.nr. 33 krever imidlertid at assistert befruktning må finne sted ved godkjent klinikk for at barnet skal omfattes av den nye lovgivningen. Vi har allerede pekt på uthulingen av den rett bioteknologiloven gir barnet til innsyn i fars identitet. Her følger øvrige konsekvenser:

 

• Ny lov skiller mellom barn i lesbiske parforhold avhengig av om befruktning skjer ved statlig godkjent klinikk eller utenfor statlig kontrollert ordning. Vi går altså fra dagens rettsregler med like rettigheter for alle barn i barneloven - og særlige rettsregler i partnerskapsloven og adopsjonsloven for barn med homofile/lesbiske foreldre - til rettsregler som skiller mellom barn som blir til ved assistert befruktning utført ved godkjent klinikk, og barn som blir til ved befruktning utenfor godkjent klinikk.

 

• Ny lov griper inn i forplantningen på en helt ny måte. Dagens rettsregler gjelder alle barn, uansett om befruktning skjer innenfor eller utenfor ekteskapet og partnerskapet, ved utroskap eller assistert befruktning, eller et seksuelt møte uten planlagte konsekvenser.

 

Det er noe helt nytt at barns rettigheter gjøres avhengig av at befruktningen skjer lojalt etter statens regulering av forplantningen - ved offentlig godkjent institusjon.

 

• Nye krav til å følge statens regler for forplantningen for å gi barnet juridiske rettigheter medfører at kvinnene i det lesbiske paret ikke har frihet i forhold til hverandre.

 

Ny lovgivning reduserer det voksne parets mulighet til å vurdere en fremtid uten det homofile / lesbiske parforholdet. Denne situasjonen blir også aktuell for homofile menn når Stortinget i neste runde åpner for eggdonasjon og bruk av surrogatmor og formodentlig innfører automatisk foreldreskap etter barneloven også for denne gruppen.

 

o Åpningen i den nye barneloven jf. Ot.prp.nr. 33 har som effekt at norske offentlige og private aktører gis adgang til det kommersielle fertilitetsmarkedet i Norge og utlandet. I denne omgang for den lesbiske del av markedet. Senere åpning for eggdonasjon og surrogatmor, som en kommende reform for homofile menn, åpner også denne tjenesten for heterofile par, som i dag er begrenset av den nåværende bioteknologiloven.

 

Nordisk nettverk for ekteskapet dokumenterer med dette at påstandene om nødvendigheten av å gjennomføre Ot.prp.nr. 33 for å sikre barns rettigheter - er villedende.

Oppdatert: 20.05.2008 18:57
av Jan Harsem