Feil om barnekonvensjonen
Stian Amadeus Antonsen og Andrès Lekanger fra Skeiv Ungdom og LLH angriper Stiftelsen Fritt Ord, Nina Karin Monsen og KrF i artikkelen "Forplantningshysteriet".
Antonsen og Lekanger mener at barnekonvensjonen
misbrukes av de som kritiserer felles ekteskapslov. Sannheten er at det
er Antonsen og Lekanger som feilinformerer.
Innlegget til Antonsen og Lekanger kan du lese her
De
to viser til at adopsjon - og assistert befruktning siden 1930-tallet -
har gitt barn andre foreldre enn de biologiske. Uro ble det først da
tilbudet om assistert befruktning med felles ekteskapslov også ble gitt
til lesbiske som ønsker seg barn.
Antonsen og
Lekanger unnslår at det tidligere dreide seg om unntak fra det
biologiske foreldreskapet. Det grunnleggende prinsippet om biologisk
foreldreskap har aldri blitt utfordret av verken adopsjon eller
assistert befruktning. Ingen barn har blitt planlagt, unnfanget og født
med det formål å ha andre foreldre enn sine biologiske. Omsorgssvikt,
dødsfall eller medisinske årsaker har begrunnet tidligere ordninger.
Med
felles ekteskapslov er det innført noe helt nytt. En av lovendringene
som følger av denne reformen, kom i barneloven, hvor det nå heter i §
4a at "eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor". Aldri tidligere har Stortinget vedtatt at barn ikke har en far.
Nå
lyder kravet om at også homofile menn må kunne bli foreldre. Da må
lovverket åpnes for surrogatmor, og det vil eventuelt komme ytterligere
en setning i barneloven: "eit barn kan ikkje ha både ei mor og ein medfar". Begrepet medfar er allerede lansert på side 73 i lovforslaget om felles ekteskapslov våren 2008.
Homobevegelsen
skaper inntrykk av at homofilt foreldreskap er i samme kategori som
adoptivforeldreskap eller heterofilt foreldreskap ved assistert
befruktning. Det at reaksjonene først kommer når homofile og lesbiske
vil bli foreldre, bekrefter at den egentlige grunnen er homofobi.
Realiteten
er at regjeringen selv bekrefter at felles ekteskapslov - og
innføringen av medmor som erstatter barnets far - er noe helt nytt.
Først da med felles ekteskapslov ble farskapsutvalget nødvendig, med
mandat å utrede det biologiske prinsipp for foreldreskap.
Det
er først nå - etter felles ekteskapslov - at et så fundamentalt begrep
som foreldreskap har kommet i fri flyt i Norge. Farskapsutvalgets
innstilling ble presentert i mars 2009 og har en juridisk betenkning
som sidestiller biologisk, sosialt og juridisk foreldreskap. Dette er
en helt ny ideologi og samfunnsforståelse som tidligere bare er kjent
fra totalitære regimer.
Antonsen og Lekanger er ikke
alene om å hevde at foreldrebegrepet i konvensjonen er kjønnsnøytralt.
Regjeringen bidrar til forvirringen. Barneombudet er pålagt å følge
norsk regelutvikling i forhold til barnekonvensjonen, men har ikke
engang antydet at barnets rett til omsorg og kjennskap til sine
foreldre må avklares i forhold til at barneloven nå fratar barnet
biologiske foreldre.
Danske UNICEF, Insitut for
menneskerettigheder i Danmark og Sveriges Barneombudsman i Danmark ga
klare svar til Nordisk nettverk for ekteskapet: Barnekonvensjonens
utgangspunkt er biologisk foreldreskap. Det er unntaksbestemmelser som
åpner for at barn kan ha andre foreldre enn de biologiske. Regjeringens
eget lovforslag om felles ekteskapslov bekrefter det samme, i et kort
avsnitt på side 11:
Barnekonvensjonen legger stor
vekt på familien som den naturlige rammen for barns oppvekst og
trivsel, se særlig fortalen strekpunkt 5 og 6 og art. 16, og barnets
forhold til sine foreldre, se blant annet art. 5. Bortsett fra art. 7,
som blant annet gjelder retten til å kjenne sine biologiske foreldre,
omtales ikke biologiske foreldre særskilt, og det skilles ikke etter
foreldrenes kjønn. Barnekonvensjonen legger til grunn et vidt
familiebegrep. Men av dette alene kan det ikke sluttes at manglende
likestilling av barn med likekjønnede foreldre vil være diskriminering.
Det
er beklagelig at borgerne må lese bakgrunnsteksten i selve lovforslaget
for å avdekke at politikerne bruker feilaktige argumenter når de
presenterer reformen i media og andre offentlige sammenhenger.
Politikernes
respekt for FNs barnekonvensjon illustreres ved kommentaren til
Venstres Trine Skei Grande da vi minnet henne om at FN gir barnet rett
til omsorg og kjennskap fra sine foreldre:
- Det er ikke alt ved internasjonale konvensjoner vi er like glade i.
Oppdatert: 01.06.2009 12:16
av Jan Harsem