Farskapsutvalget på høring - frist 15. august

Farskapsutvalget ble oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon 28. mars 2008. Barnelovens regler om farskap har vært endret flere ganger siden lovens vedtakelse i 1981, men uten at det er foretatt en større, samlet gjennomgang av disse reglene av et offentlig utvalg. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget er de store teknologiske og samfunnsmessige endringer som har skjedd mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og sikker fastsetting av farskap.

 

Et viktig utgangspunkt for utvalget har vært at FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Utvalget ble ledet av professor dr. juris Aslak Syse.

 

Utvalget ble bl.a. bedt om å vurdere om det biologiske prinsipp ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn, om det offentliges ansvar for å fastsette farskap er hensiktsmessig regulert, om pater est-regelen i barneloven bør beholdes, og om den i så fall skal utvides til også å omfatte samboere, om barnelovens prosessuelle regler om fastsettelse av farskap er godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen og om barneloven og tilhørende lovverk bør endres for bedre å tilpasses situasjoner hvor barn blir unnfanget eller født i utlandet.

 

Oversikt over hovedproblemstillinger og forslag i utredningen

 

Pater est-regelen framstår som grunnleggende ved etablering av farskap, og sikrer en stor gruppe barn trygge sosiale og juridiske rammer fra starten av livet. Utvalget foreslår å videreføre dagens pater est-regel, slik at morens ektemann automatisk blir barnets far.

 

Utvalget drøfter om pater est-regelen også bør gjelde for samboere, men går ikke inn for en slik lovendring. Det vises særlig til praktiske problemer knyttet til dokumentasjon for at samboerskapet faktisk eksisterer, og at samboerskap er en juridisk mindre forpliktende samlivsform enn ekteskap. Av lignende grunner går utvalget inn for å oppheve regelen som åpner for at samboerfar kan etablere farskap uten morens samtykke.

 

Utvalget ønsker å heve anseelsen til dagens farskapserkjennelse og fremheve den følelsesmessige siden av barnefødsler og det å bli foreldre. Det foreslås at far bør erklære i stedet for å erkjenne farskapet, og terminologien i lovteksten foreslås endret.

 

Utvalget har vurdert hvilke regler som bør gjelde ved fastsettelse av farskap, morskap og medmorskap for barn som er født som et resultat av assistert befruktning i utlandet. Utvalget går inn for at det først og fremst av hensyn til barna, men også av hensyn til foreldrene, bør lages et tydelig regelverk som gir barna mulighet til å oppnå en juridisk stabil tilknytning til to foreldre tidligst mulig i barnets liv. Stebarnsadopsjon framstår som en god ordning for overføring av morskap i tilfeller hvor en person eller et par bosatt i Norge inngår avtale med en surrogatmor i utlandet. Stebarnsadopsjon vil sikre at alle berørte parter samtykker, og det skal samtidig foretas en vurdering av om overføring av morskapet vil være til gagn for barnet. Utvalget går derfor inn for å videreføre gjeldende rett, slik at morskap bare kan endres ved adopsjon. Det foreslås å tydeliggjøre dette i form av en eksplisitt lovfesting.

 

Når en mann bosatt i Norge blir far til et barn født i utlandet, går utvalget inn for å videreføre gjeldende rett på området, slik at en utenlandsk farskapsfastsettelse må anerkjennes for å legges til grunn i Norge. Farskap som følger direkte av loven i det andre landet, legges til grunn uten noen formell godkjenning.

 

Barneloven har regler om medmorskap når to kvinner får barn ved assistert befruktning. Dersom det foretas kunstig inseminasjon i utlandet, må donor være kjent for at medmorskap skal kunne fastsettes etter barneloven. Er sæddonor ukjent, må morens kvinnelige ektefelle stebarnsadoptere.

 

Kravet om kjent donor medfører en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold, og utvalget går inn for at kravet om kjent donor ved assistert befruktning i utlandet bør oppheves av hensyn til likebehandling av barna.

 

Utvalget går inn for at det lages en egen bestemmelse i barneloven om jurisdiksjon for morskapssaker slik at det lovfestes når sak om morskap kan behandles i Norge.

 

Det foreslås at det skal være mulig å adoptere tidligere partners eller ektefelles barn, dersom vedkommende har avgått ved døden og barnet ikke har noen annen juridisk forelder. Forslaget er ment å sikre at barn som mister sin eneste juridiske forelder, kan bli adoptert av sin steforelder uten å miste den juridiske tilknytningen til slekten til sin opprinnelige forelder, eller f.eks. miste økonomiske ytelser etter den avdøde. Tilsvarende foreslås det at skilt partner eller ektefelle også vil kunne adoptere tidligere partners eller ektefelles barn når begge er enige.

 

Utvalget drøfter hvor langt det offentliges plikt til å etablere foreldreskap bør strekke seg, og går inn for å videreføre gjeldende regler om at det offentlige har plikt til å få fastsatt farskap eller medmorskap når dette ikke følger av ekteskap eller erklæring. Denne plikten foreslås utvidet til også å omfatte barn født i utlandet når en av foreldrene er bosatt i Norge ved barnets fødsel. Det foreslås videre at det offentlige skal ha en plikt til å klarlegge morskap i tilfeller hvor barnet blir registrert i folkeregisteret uten at morens identitet oppgis.

 

Utvalget foreslår en gjeninnføring av frister for foreldrenes og tredjemanns adgang til å anlegge sak om endring av farskap. Barnet bør kunne reise sak innen tre år etter at det ble kjent med opplysninger om at en annen kan være far, likevel slik at fristen tidligst begynner å løpe når barnet er myndig (18 år). Begge foreldre bør kunne reise sak om farskapet innen ett år etter at de ble kjent med opplysninger om farskapet kan være feil fastsatt. En mann som mener han er far til et barn bør kunne reise sak innen ett år etter at han ble kjent med opplysninger om at han kan være far, men bare fram til barnet er tre år.

 

Videre foreslås det en ny bestemmelse som gir barnet rett til kunnskap om sin genetiske far, uten at dette endrer farskapet.

 

Det foreslås å gi foreldre som mister foreldreskapet, for eksempel en far som blir fradømt farskapet, en adgang til å reise sak for å få fastsatt samvær med barnet. Retten skal avgjøre saken ut fra en vurdering av barnets beste. Også i tilfeller hvor foreldrene ikke har sørget for stebarnsadopsjon, og barnet bare har én juridisk forelder, skal det være mulig å reise sak med begjæring om samvær.

 

Utvalget drøfter fastsettelse og endring av farskap når faren eller mulig far er død eller forsvunnet. Det offentlige skal ha ansvar for å etablere farskap også etter at en mulig far er død, og det skal være samme adgang til å anlegge endringssak enten far lever eller er død. Videre foreslås det en presisering av rettens adgang til å innhente prøver og DNA-analyse som tidligere er tatt av avdøde. Utvalget foreslår endringer i bioteknologiloven slik at farskapstesting kan gjennomføres på fosterstadiet. DNA-analyse med tanke på farskapsfastsetting skal bare kunne foretas etter utløpet av fristen for selvbestemt svangerskapsavbrudd.

 

Utvalget vurderer om andre nasjonale eller internasjonale aktører enn Rettsmedisinsk institutt bør foreta DNA-analyser i farskapssaker. Det legges til grunn at dagens ordning med Rettsmedisinsk institutt som eneste leverandør av DNA-analyser i farskapssaker fungerer godt, både mht. kvalitet og praktisk gjennomføring, og at det derfor bør foreligge sterke grunner for å forandre på dette.

 

Høringsrunden

 

NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap og liste over høringsinstansene følger vedlagt. Organisasjoner som ikke står på høringslisten kan også uttale seg. Departementet ber høringsinstansene vurdere eventuelle underliggende instansers behov for å avgi uttalelse. Utredningen er publisert på departementets hjemmeside på adressen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/NOUer/2009/nou-2009-5.html?id=549513

 

Barne- og likestillingsdepartementet ber om høringsinstansenes syn på Farskapsutvalgets forslag. Det gjøres oppmerksom på at det foreligger to særmerknader: én vedrørende krav om kjent donor ved inseminasjon i utlandet (punkt 11.7) og én om adgangen til kunnskap om genetisk far (punkt 14.3).

 

Departementet ber om merknader til utredningens forslag til endringer i barneloven innen 15. august 2009.

 

Adresse:

 

Barne- og likestillingsdepartementet

Postboks 8036 Dep

0030 Oslo

 

Denne teksten er hentet direkte fra departementets eget høringsbrev.

Oppdatert: 26.04.2009 22:54
av Carina Grelland Harsem