Politiske roteringer

I politikken skilles det mellom høyre og venstre. Venstresiden skal være radikal og liberal, for grenseløs frihet. Høyresiden skal være konservativ, for lov og orden. Begge sidene mener å arbeide for en god og rettferdig samfunnsorden.

Nå fremstilles forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov som radikalt og liberalt. Det skal fremme likestilling og oppheve diskriminering, men det vil være konservativt for de enkjønnede parene og til anarki for resten av samfunnet.

Det er radikalt blant heterofile ikke å gifte seg. Tokjønnede par velger oftere samboerskap enn ekteskap. Samboerskap er til plage for stat og kirke. Staten vil ikke gi samboere samme rettigheter som gifte, dvs. arverett, skatteklasse to og rett til adopsjon. Kirken ønsker avholdenhet utenfor ekteskapet.. Ekteskapet er for kirken en forening av mann og kvinne. De blir ett for Gud.

Ekteskapet er altså konservativt. Det betyr monogami. Det bygget i gamle dager på kvinnens dyd. Å bli gift betydde ny ære for noen, status for alle. Når heterofile får barn sammen, forenes to familier gjennom generasjoner. Tokjønnede par trenger Guds velsignelse for sitt samliv. Kristendommen beskytter farskapet, og ser forskjellen på mor og far. Den velsigner akten mellom mann og kvinne, og gir den varig mening. Å gifte seg er å skape lov og orden i privatlivet. Det er samfunnsbevarende.

Et enkjønnet par har ingen grunner til å inngå ekteskap. To av samme kjønn er aldri nødt til å gifte seg, det er intet svangerskap som skal skjules. Ingen kan lure den andre til å tro at han er far. De enkjønnede parene fører ikke sammen familier, og bygger ingen slekt. De kan kanskje adoptere barn, men vil neppe bli foretrukket fremfor heterofile par.

Homofile og lesbiske har ikke et felles kjønnsnøytralt navn. Homofile står ikke for avholdenhet og monogami. De har i årtier, sammen med bohemene, hippiene og blomsterbarna stått for seksuell frihet. I de årlige homoparadene er intet skjult, de opptredende synes å tilhøre en dionysisk kult. "Unn deg to år som homofil," het det for noen år siden i en slik parade. Ikke "Unn deg ekteskapet". "Unn deg to år som munk", vil være helt utenkelig.

Nå vil enkjønnede par delta i det heterofile ekteskapet. De hevder at de blir diskriminert fordi de ikke kan gifte seg. Men enkjønnede par diskrimineres ikke av den grunn. Ingen kritiserer dem for ikke å være gift. Ingen ser ned på dem. Likestilling får de ikke før de kan få barn sammen. Det er naturen som setter grenser for dem, ikke samfunnet eller de heterofile.

Hvor langt de enkjønnedes organisasjoner ønsker å gå gjenstår å se. Staten kan bare instruere Den norske Kirke. Men imamer har vigselrett. De vier bare menn og kvinner. Andre religiøse forsamlinger gjør det samme. Med en kjønnsnøytral ekteskapslov blir Den norske Kirke diskriminert i forhold til alle andre religioner, og det gjøres av kristne.

Forslaget er mest å forstå som en homopolitisk kamp mot kristne som oppfatter homofili som et problem. Den kampen vil uhindret foregå i det private rom. Etter mitt syn er homoseksuell legning et problem for den enkelte, men ikke for kristne. At en liten gruppe mennesker har en seksuell dragning mot sitt eget kjønn, er ikke statens eller politikernes problem. Seksuell legning er hverken en religion, et livssyn eller et politisk ståsted.

Om staten nå instruerer Den norske kirke til å administrere en lov hvor det er to personer som gifter seg, ikke en mann og en kvinne, er selve fundamentet for ekteskapet fjernet. Alle får fjernet kjønnet ved anledningen. Det må være et tilbakeskritt for alle parter. At det foreløpig må være to som gifter seg, er bare et tall. Det kan like gjerne bli tre eller ti, eller så mange det er plass til i vigselrommet. Med både partnerskapsloven og kjønnsnøytralt ekteskap dempes ekteskapets funksjon og oppgave. Gode venninner eller venner som ønsker skatteklasse 2 en periode og som vil hindre staten i å ta arveavgift, kan inngå partnerskap eller gifte seg. De kan også skille seg så ofte de vil. Staten kan miste betydelige beløp når folk skjønner mulighetene. Tar man vekk kjønnets betydning, tar man også vekk seksualitetens betydning.

Tokjønnede samboere trenger statens hjelp, ikke enkjønnede. Samboerskap bør stabiliseres og felles barn beskyttes. Staten bør administrere ekteskapet alene, unngå kaos og følge naturens orden.

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem