Nina Karin Monsen: Moderne kjønnsfascisme

Her fikk vi servert LLHs kjønnspolitiske ideologi i usminket versjon. Tilsvarende vil sies når homofile menn har fått rett til å konstruere barn: Mitt barn har ikke noen mor, hun/han har bare et egg og en livmor, en surrogatmor. I likhet med homofile kvinner vil også homofile menn blande sammen behov for en seksualpartner av samme kjønn med barnets behov. De homofile vil mer enn gjerne tro at barnet har nøyaktig de samme behov som dem selv, og derfor mer enn gjerne vil vokse opp i en enkjønnet relasjon. De fremstiller seg selv som drømmeforeldre. Men ingen vil frivillig velge dem.

LLH har stilltiende vendt tilbake til en tenkning alle andre forlot da eggcellen ble oppdaget på begynnelsen av 1800 - tallet. Da mente de fleste at mannens sæd alene var opphavet til barnet, og at kvinnen bare var rugekassen. LLH utvikler samtidig stikk motsatt syn. LLH mener nok at begge syn er like riktige. Dette synet har feminister lenge kalt for kjønnsfascisme. Kjønnsfascisme er overvurdering av det ene kjønn og undervurdering av det andre ut fra en biologisk vurdering. Når moren er rugekassen for homofile menn, og faren er en sædklump for homofile kvinner, utvikler LLH kjønnsfascismen slik at den slår begge veier. Hvordan homofile kvinner og menn kan samarbeide er et interessant spørsmål.

I mitt fotoalbum har jeg to bilder av to gutter, begge er ca. 6 år gamle. De sitter på en sten og er fotografert forfra. De sitter nøyaktig på samme måte, hender og føtter er plassert helt likt. De ligner hverandre til forveksling. Men det er 37 år mellom dem, den ene er den andres far. Faren, min yngste bror, døde da hans sønn var vel 2 år. Han lærte ikke sin sønn hvordan han skulle sitte på stener. Likhetene mellom de to er ellers mange, uten at det er relevant her.

Guro Sibeko vil fornemme sin sønns far i sønnens ansikt, kropp, væremåte og adferd hver eneste dag resten av sitt liv. Hun vil bli så godt kjent med denne mannen at om hun skulle treffe ham tilfeldig et sted, vil hun kunne gjenkjenne ham. Hver gang hun ser på sin sønns ansikt vil hun få ny informasjon om hans far, hver gang hun tenker på og kanskje har problemer med sønnens adferd, handlinger, interesser og talenter vil hans far snakke gjennom sin sønn. Den samme kunnskap vil sønnen også få når han begynner å se seg i speilet og utvikler selvbevissthet. Han kan komme til å erfare at han er den fremmede i familien.

Sibeko vil også lære etter som årene går om sin sønns fars foreldre, og alle slektninger som er reelle, dvs. biologiske, spesielt om det finnes noen genetiske sykdommer. Om guttens far skulle ha konstruerte slektninger vil hun ikke gjenkjenne dem, men de finnes i slektens underliggende kommunikasjonsmønster.

Sibekos sønn får alt sitt genmateriale fra henne og sin far. Merket etter faren går aldri vekk, det blir bare tydeligere. Fra Sibekos homofile partnere, nåværende og fremtidige, vil sønnen lære å kjenne følelser og reaksjonsmønstre, som han kan ta opp i seg og kunne styres av. Han vil kunne forstå når fremmede han bor sammen med kjenner seg svake, er lei seg, er sinte og aggressive. Han vil kunne bli glad og redd. Men han vil aldri ligne dem om han ikke tar noen kosmetiske operasjoner.

Sannsynligheten for at homofiles partnere har en kommunikasjonsstruktur som er lik det konstruerte barnets far struktur, er heller liten. Allikevel vil faren utvikle seg der, rett ved siden av de kvinnene som hevder at deres sønner og døtre ikke har noen far. Det samme vil en fjernet mor. Hos Arve Juritzsen vokser moren og hennes slekt i datteren, dag for dag. Han kan tro at hun er vel bevart i USA. Der tar han feil. Det gjelder ikke andre biologiske lovmessigheter for konstruerte barn enn for normalt unnfangete barn.

Barnet som nektes samvær med en av foreldrene, vil samtidig nektes en for dem viktig tilknytning i tid og rom, i sin personlige virkelighet. Våre foreldre kan være dårlige, men kjennskapet til hvem de er, hvordan de er og hvordan de lever, forklarer mye i vårt eget liv. Å ha en mor eller en far som bevisst og planmessig er tatt fra en, retusjert bort, må bli en stor psykisk belastning så snart en forstår hva denne handlingen innebærer.

At noen har rett til, og homofile snart også med statens hjelp lov til, å konstruere barn, vil vise seg å være en stor feil. Men vi må vente til disse barna begynner å fortelle. Da vil de som blir sosiale tapere kunne reise erstatningssak mot staten og kreve oppreisning fordi de ble ansett som så lite verdt respekt at de kunne plasseres ut hos en kunstig mor i manns skikkelse, og en kunstig far, i kvinnes skikkelse.

En far er ingen sædklump, en mor intet egg - embryoet og barnet er alltid voksende, under utvikling innenfor de genetiske betingelsene som eksisterer fra starten av, til det dør. Mange mennesker ligner mer og mer på den av foreldrene som har det samme kjønn som dem selv etter hvert som de blir eldre. Ved å frarøve barnet nettopp denne foreldren er å gjøre en grov urett mot barnet. Men det er forhåpentligvis ingen løsning for homofile å abortere fostre med uønsket kjønn. Også kvinner med konstruerte barn i magen har, vil jeg tro, rett til abort på vanlige vilkår.

I forbindelse med debatten om en homofil ekteskapslov har det vært etterlyst verdikonservative stemmer. Jeg har ikke forventet så stor innsats fra det hold, ettersom kristne konservative utsettes for sterk sensur og fordømmelse, ikke minst fra LLH. Sibeko sammenlignet nylig i et intervju Krf med Taliban. Men jeg har forventet at alle med en viss akademisk utdannelse og kunnskapsmengde og som arbeider med barn og for barn, skulle protestere. Hvor er barnepsykologer, barnevernsledere, helsesøstre, psykiatere og leger? Hvor er de som ikke samtykker i LLHs kjønnsfascime og løgner om barns tilblivelse og deres opphav?

Og hvor er de homofile kvinner og menn som både har utdannelse og vilje til saklighet? At man har en spesiell seksuell praksis, medfører vel ikke nødvendigvis dumhet og uvitenhet? Skal regjeringen la LLH bygge personlig makt over sine barn gjennom løgner om biologiske realiteter? Så vidt jeg vet har LLH mange venner på regjeringshold - er de like uopplyste? Er det ingen som modige nok til å korrigere LLHs faktakunnsskap? Og LLH skal inn i barnehager og skoler og undervise barn om seksualitet? Det må bli under overvåkning.

Regjeringen krever åpenbart ingenting av denne organisasjonen som både har dumheten og frekkhetens nådegave.

Oppdatert: 07.05.2008 23:02
av Carina Grelland Harsem