NINA KARIN MONSEN: Det konstruerte barnet

Det korrekte sosialdemokratiske synet har lenge vært at egne barn, stebarn og adopsjonsbarn, samt donorbarn er et like stort gode for foreldrene. Mange med slike barn fremhever ofte sin kjærlighet til akkurat det barnet. Man snakker ikke høyt om motsetninger og problemer. Noen ganger høres det ut som den biologiske familie mangler noe, og er den eneste kilden til psykiske problemer.

De fleste overser barns problemer i forhold til foreldre, det gjelder også i den biologiske familien. Det har lenge vært opplest og vedtatt at livet alltid er et gode for barnet. I kristen tenkning gjaldt det fordi Gud hadde planer for mennesket, alle inngrep mot naturen, var en krenkelse av Guds vilje. Nå gjelder det fordi de som ønsker seg barn er homofile.

Denne regjering og storting vil antagelig i første omgang tillate assistert befruktning for homofile kvinner. Disse har selv valgt bort barn ved valg av seksuell praksis. Kunstig befruktning har hittil bare vært anvendt for ektepar som ikke kunne få barn sammen. Behandlingen var begrunnet i patriarkalsk tenkning om heterofile kvinners behov for barn. Kvinner var ikke ekte kvinner før de hadde fått barn. Selve svangerskapet ble sett som en prosess som utviklet den kvinnelige kjønnsidentiteten og forbedret forholdet til ektemannen. Mannens behov for å bli far var mer sosiale enn biologiske, han trengte først og fremst en mannlig arving som førte navnet og slekten videre. Mannens kjønnsidentitet ble antatt utviklet gjennom hans evne som forsørger og beskytter av kvinner og barn.

Norge har forlengst likestilt kjønnene på alle områder. Men man ser på regjeringens lovforslag hvor kort de er kommet i forståelsen. Det patriarkalske synet følger med som nissen på lasset. Homofile kvinner har behov for barn, til tross for at deres identitet ikke har nevneverdig med barn å gjøre. Det samme gjelder for homofile menn. Hos homofile har seksualiteten overskredet kjønnet. Barnet skal betale prisen.

Heterofiles assisterte barn kan et godt stykke på vei forståes. Men homofiles konstruerte barn trenger langt mer enn forståelse og kjærlighet. Det trenger en prinsipiell begrunnelse. Det er et helt spesielt barn. Det er konstruert i hoder på voksne mennesker som leker Gud. To kvinner eller menn planlegger et barns komme på jorden, noen år frem i tid. Når et barn blir planlagt født uten far eller mor, uten fars eller mors familie og slekt som en del av dets liv, er det et ekstremt valg.

I hvilken likestillings navn skjer dette valget? Konstruktørene, - legene - velger i første omgang, regner jeg med, sæd som tilhører menn som er tilpasset utseende hos mor. Da har man også valgt rase og kroppstype, hodeform og man har sjekket gener for sykdommer og andre problemer. Jeg vil tro at alle menn som får avgi sæd til en sædbank er nøye utvalgt. De er nok høye, pene, kjekke og flinke, med en viss intelligens. Tidligere var det visstnok danske legestudenter som ga sæd til Norge. Kvinner som får avgi egg er nok også flotte. Den konstruerte familie kan få en svane i sin midte. Men denne familien tilhører nok allerede overklassen i samfunnet, den har mye forskjellig kapital og makt.

Vi vet at lover har en viss virkning på holdninger. Konstruerte barn vil bli hyppigere etter at loven blir vedtatt. Derved vil konstruksjon av barn også kunne bli mer akseptert blant heterofile par. Allerede i dag sliter kvinner med å få barn nr. 2, siden mange kvinner blir mor i godt voksen alder. I Danmark skal etterspørselen etter assistanse stadig stige. Hvor mange av disse kvinnene som også får hjelp til donorsæd, vet jeg ikke. Om man skal tenke prinsipielt - men det vil ikke den rød - grønne regjeringen - kan det være et kort skritt til en tidsalder der mange kvinner vil skaffe seg barn når de ønsker seg det, uavhengig av om de der og da har en mann de vil ha barn med. Det er praktisk å gjøre det når lysten er der. En rettighet som bare fruktbare kvinner i enkjønnede par har, kan i lengden ikke forbeholdes dem. Alle fruktbare kvinner i ekteskapsalder må få samme rettighet. Også menn, når man har fått litt mer kontroll på livmødrene.

Homofile får aldri barn med den de elsker. Hvorfor skal heterofile fortsette å insistere på den gammeldagse, biologiske konsekvensen av kjærligheten, når de har mye annet å gjøre? En moderne mann skal mene at alle hans kones barn, naturlige, adopterte eller konstruerte, er like vakre, like skjønne, like flinke, like elskverdige. Det samme skal en moderne kvinne gjøre. Vi kan se frem til et konstruert samfunn med håndplukkede barn for den frigjorte, politiske korrekte overklassen, - og et økende antall abort av fostre som ikke holder mål eller er overtallige.

I kulissene bak vår rød - grønne regjering hører jeg en rå latter fra jungelen. For seksti - sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa.

Nå kan det se ut som om den siden som vi trodde tapte krigen, allikevel vant. Det tok bare litt lenger tid og skjer på en litt annen måte enn de ønsket det. Vi forstår nå hvorfor regjeringen har det travelt og ikke vil begrunne sin likestillingsfanatisme.

Oppdatert: 04.04.2008 14:57
av Carina Grelland Harsem