Nina Karin Monsen: For sannhet og rettferdighet

Tittelen på den hittil siste boken min Inn i virkeligheten, min vei fra humanetikk til kristen tro (2010), ble forstått av en anmelder som provoserende. Det er et stempel noen gir meg, at jeg vil provosere. Men tittelen er en presis beskrivelse av det faktum at troen fører oss lenger inn i virkeligheten, og at vantro fører mennesker bort fra virkeligheten. Det gjelder også vantroen når det gjelder mennesket.

Jeg er personalist (se min bok: Det elskende menneske, person og etikk 2000). Personbegrepet springer ut fra et kristent menneskesyn, Jesus er personen. Gud er den høyeste person. Vi er skapt som personer, vår personlighet er gudegitt, i likhet med vår kropp og sjel. Personen er det kjærlige, verdige, rettferdige og sannferdige mennesket, en mulighet for alle, et rom alle kan gå inn i, når de vil. Omvendelse er å bli seg selv som person.

Vi mennesker er Guds og Jesus redskaper og hjelpere, vi skal hjelpe til med å skape det gode og slåss mot det onde. Syndefallet er ikke noe kristne skal jamre over, de skal takke. Det ga oss anledning til å bli levende, virkelige og velgende mennesker som kan bety noe helt avgjørende akkurat der vi til enhver tid befinner oss.

Vil vi være oss selv som personer, være menneskelige, er det ikke minst vår oppgave å snakke sant og stå for sannheten, på den best tenkelige måte, for å øke det naturlige gode i verden og minske det onde.

Vi lever nå i en tid der uvirkeligheten dominerer, løgnen råder, vantroen er intellektuell mote. Vi står ovenfor den største kulturkrisen noensinne i kristenhetens historie:

Menneskesynet er kontrollert av reduksjonister og dekonstruksjonister. De har pakket ut barnet, og der fant de ingen person. Derimot fant de en flytende substans, noe plasmaaktig som voksne kan eksperimentere med som de vil. Dette reduserte plasmamennesket trenger ikke far, ikke mor – det trenger bare en livmor og bli født.

Uansett om moderne mennesker erkjenner Guds eksistens og sin egen eksistens som person, vil de møte det naturlige onde og det naturlige gode i sin egen virkelighet.

I vårt samfunn finnes det mye av det naturlige onde. Enhver kvinne har siden 1978 kunnet fjerne sitt eget barn inntil 12 uke, uten å måtte gi noen annen form for begrunnelse enn sine egne negative følelser om fremtiden. Før ble det i hvert fall gitt en slags begrunnelse, selv om mange leger ikke likte ansvaret som hvilte på dem. Norge har lenge vært rikt nok til å ta seg av alle sine barn.

Nå vil AP innføre ultralyd i 12 uke, og utvikle enda flere negative følelser i moderne kvinners bevissthet om barnets fremtid. Det finnes en del barn som ikke er et bidrag til nasjonalbudsjettet.

Men AP vil også ha kvinneegg til salgs, tilbudene på barnemarkedet skal stadig forbedres. Anniken Huitfeldt anser ethvert konstruert barn som et bidrag til nasjonalbudsjettet, sa hun i forgårs. Da snakket hun om barn som er avlet frem, sæden er renset og egget høstet med omhu, selgerne av menneskemateriale er sjekket for sykdommer, mangler og svakheter.

Ett av de største problemene med venstresosialister og liberalister er at de ikke snakker ut fra den personlige virkeligheten de selv befinner seg i. Gro Harlem Brundtland som var aktiv for morsbestemt abort, skriver i en av sine egne bøker at hun selv aldri ville ha tatt abort.

Den nye ondsinnete etikken der barn stadig får reduserte og svekkede menneskerettigheter, er i prinsippet bare for andres barn. Dette er enslige kvinner med ubestemt seksuell praksis, homofile, lesbiske, eldre kvinner og menn. De tilbys barn med reduserte menneskerettigheter. Men fødemødrene kan få et stort marked også blant karrierekvinner i politikken.

Man skaper bevisst og planlagt en ny sosial kategori far -, mor -, og foreldreløse barn, resultat av individers eksperimentlyst og behov, og kaller dette for nestekjærlighet og uselviskhet.

 

Sannhet

Min oppgave de siste fire årene har vært å snakke sant om virkeligheten selv om stortingsflertallet, og toppeliter i det politiske og det religiøse liv løy og stadig fortsetter å lyve.

Sannheten er vårt viktigste og eneste redskap til virkeligheten. Der løgnen begynner, der begynner det naturlige onde. Det irrasjonelle blir det rasjonelle, det unormale det normale, det gode det onde.

Dette gjelder spesielt sannheten om ekteskapet, familien, kjærligheten, det grunnleggende forholdet mellom mann og kvinne og det felles barnet. Dette er og vil alltid være samfunnets grunnfjell.

Følgende er sant og vil alltid være sant: Bare heterofile har bruk for ekteskapet, ekteskapet har bare bruk for heterofile. Ekteskapet var menneskehetens første rettsinstitutt. Det er kun heterofili som behøver lovreguleringer, ettersom kun heterofile fullbyrder samleie og kan få felles barn. Nå er ekteskapet redusert til en seksuell moteretning.

Det gamle ekteskapet var regulert i forhold til alder, og kan kalles for myndighetsekteskapet. 18 års grensen gjaldt, hvis ikke måtte man ha samtykke fra foreldre eller fylkesmann.

Den nye ekteskapsloven, endringslov nr. 53/2008, er først og fremst regulert i forhold til kjønn. Loven bygger på løgner og irrasjonelle ideer om seksualitet og familie.

Denne ekteskapsloven førte til følgende endring i barnelovens § 4 a: Et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Barneloven bryter nå med FNs barnekonvensjon, selv om den ble ratifisert av Norge i 1992. Det igjen betyr at den endrede ekteskapslov bygger på bioteknologisk polygami og barnemarkedet. Uten et barnemarked kan homoseksuelt praktiserende individer ikke konstruere seg barn.

Den nye familielovgivningen fra 2008 er full av løgner og vrangforestillinger. I Lovdata på nettet heter det at denne endrede ekteskapsloven kan føres tilbake til ekteskapslov av 1745, til forordninger av 1775, og reskripter fra 1747 og kirkeritualene fra 1685.

De rød – grønne har altså forfalsket ekteskapslovens historie. Det har aldri tidligere eksistert en slik ekteskapslov som Norge nå har. Det kan derfor ikke ha noen historie. Den er noe nytt i historien. Ingen kirkeritualer, forordninger eller reskripter har noensinne hatt kjønn som en betingelse for ekteskapet, eller akseptert at barn gjøres farløse/morløse med statens hjelp. Endringslov nr. 53/2008 er en forfalskning av den gamle ekteskapsloven. La oss heretter bruke betegnelsen den forfalskede ekteskapslov, det er lovens rette navn.

Lovgiver – stortingsflertallet - påtok seg sommeren 2008 radikalt nye oppgaver: Man regulerte alles privatliv, tanker, følelser og verdier, oppfatning av rett og galt, godt og ondt, normalt og unormalt. Stortingsflertallet gikk rett inn i seksualitetens innerste vesen – og løy om den. De løy om barnets medfødte erfaring av far og mor, de lyver om kjønnets betydning for ethvert menneske.

Lovgivningen stemmer nå overrens med en ondsinnet, privat og irrasjonell forestillingsverden. Den refererer ikke til sannheten om iboende, kjønnsforskjeller, familiens evige realitet og personens verdighet. Den beskytter ikke barnet. Barn har krav på en lovgivning som beskytter dem, og deres personverdighet. Det har de ikke nå.

 

Hvorfor?

Hva var hensikten med disse løgnene?

Hensikten var ikke hensyn til seksualitet. Å regulere homoseksuell praksis er unødvendig, ettersom den består av mer eller mindre gjensidig og fiks onani med en av samme kjønn. Ingen har funnet på å ville lovregulere onani for heterofile.

Det kan ikke begrunnes i barns behov. Å stjele ved hjelp av lovgivningen far eller mor fra et barn er også unødvendig, ettersom alle barn har en far eller mor. Man kan ikke stjele det som ikke lar seg stjele. På en eller annen måte kan og vil barnet finne hjem til far og mor. Vi vil se nye teknikker oppstå om kort tid.

Hensikten var heller ikke likestilling. Man kan ikke likestille to fenomener som er motsetningsfulle og i selve sitt vesen ulike. Hensikten var å gi homofile makt over samfunnet, de kristne, og spesielt Den Norske Kirke. Man vil plassere homofile utenfor den demokratiske dialogen og gi de som ønsker det rett til å lyve om virkeligheten.

Anførerne har nå postulert at homoseksuell praksis er medfødt, og altså ikke konstruert. For dem er det heterofilien som er konstruert og ikke medfødt. Men alle mennesker har en heterofil grunnstruktur. Homoseksuelle kan ikke gjøre noe med hverandre som ikke heteroseksuelle kan, men heteroseksuelle kan fullbyrde samleie. De er altså mest avansert, om dette er en konkurranse i erotisk kunst.

Fra postuleringen om det medfødte ved homoseksuell praksis, kan man derimot begynne å lete etter de som skjuler seg. Praktiserende homoseksuelle er i dag ikke mange, de utgjør bare 1 % av befolkningen.

Bevegelsen trenger altså rekrutter. Derfor skal barn og unge lyves for. Barn i barnehager og skoler skal lære at homoseksuell praksis er naturlig og vanlig, til tross for at det er meget uvanlig. Barn og unge skal bli kjønnssensitive, hvilket vil si mottagelige for homoseksuell praksis, og ikke kjønnsstereotype, hvilket vil si lukket for denne praksis.

Barn og unge skal lære å betvile grunnleggende biologiske sannheter. Homoseksuell praksis, gjensidig onani med en av samme kjønn, skal ingen stille spørsmål ved. Ingen skal heller snakke om alle de sykdomstilstander som følger med iherdig utøvelse av denne mangelfulle seksualiteten, eller om omfattende promiskuitet og rusmisbruk. Det skal ties om skam, skyld og synd.

Hensikten er å innføre nye moter i seksuallivet. Det kan bli moter som det kan bli vanskelig å kvitte seg med i en kultur der relativistisk og svak tenkning er moderne. Følelsene er på fremmarsj, først og fremst sentimentalitet og selvmedlidenhet, de mest livsfarlige av alle følelser. Av dem blir det mange problemer.

Naturligvis er det mye irrasjonelt i mange liv. Men det irrasjonelle og det naturlige onde skal ikke være grunnlag for familielovgivningen, hverken i Norge eller andre land. Om kristne kunne snakke sant om familielovgivningen kan denne ene saken samle kristen Norge og redde nasjonens fornuft.

 

Realiteten

Men situasjonen nå er at få tør å snakke sant og åpent. Den kristne majoriteten er fratatt sine menneskerettigheter. En bølge av kristenforakt skyller over Europa og Vesten. Kristne fremstilles ikke lenger i media som personer med samme menneskeverd som ikke – kristne. I det moderne samfunnets mediaøyne er kristne en slags vantro som kan forfølges, trakasseres og sjikaneres. I Vesten som i muslimske land.

Forfalskningen av ekteskapsloven er bare ett eksempel på denne trakasseringen. Mens både partnerskapsloven og den gamle ekteskapsloven krevde samtykke fra begge partene, var det kun partnerne som fikk rett til å samtykke til forfalskede ekteskapslov, en lov som var skreddersydd for dem.

Bare 31 % av partnerne ga sitt samtykke i 2009. Enten fordi endringen ikke har rettskonsekvenser for dem eller fordi de heller ikke liker løgner. Jeg håper på det siste.

Ektepar ble ikke spurt om de ville overføres til den forfalskede ekteskapslov. Det er både ulogisk og diskriminerende. Hele poenget med endringslov nr. 53 var å oppheve en påstått ulikebehandling av gifte og partnere. Og så ulikebehandles de som loven ikke var skreddersydd for, gifte fikk ikke samtykke til overføringen. Forklaringen er at enten turde ikke stortingsflertallet eller så forsto de ikke poenget med sin egen lovgivning. Deres hoder er overkjørt av likhetsfanatismen.

Norges Høyesterett har indirekte innrømmet at det har skjedd noe underlig i lovgivningen. I Høyesteretts kjennelse der vår stevning ble avvist heter det: ”Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende partene ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap.” Her avslører dommerne at også de mener at endringsloven inneholder to vidt forskjellige ”ekteskap”, et likekjønnet og et ulikekjønnet ”ekteskap”.

Norske jurister er vanligvis rettspositivister, hvilket betyr at de aldri forholder seg til virkeligheten om de ikke tvinges til det. Sannheten er ikke interessant nok. Virkeligheten er langt der ute, om den i det hele tatt eksisterer. Men når det finnes to ”ekteskap” også for høyesterett, er det opplagt at det også finnes for oss andre. Betegnelsen likekjønnet ekteskap hører ikke hjemme i høyesteretts uttalelse, ettersom loven skulle gjøre ekteskap og partnerskap like.

Selv høyesterett som tenker usant må altså operere i det gamle tankeuniverset for å uttrykke seg presist. Selv høyesterett som er villig til å lyve på vegne av stortingsflertallet og homolobbyen klarer altså ikke å unngå å tenke sant.

Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor to høyst ulike grupper – ektepar og partnere - som skulle behandles som like, ble ulikebehandlet i dette spørsmålet. Loven som skulle likestille, ble en lov som diskriminerte majoriteten av befolkningen.

Å gi både ektepar og partnere rett til å takke nei, ville vært å utvise respekt for ekteskapslovens syn på ekteskapets gyldighet: kun personers frie vilje gjør et ekteskap gyldig. Departementet selv anser helt klart det gamle ekteskapet og partnerskapet for å være identiske rettslige lover. Det heter i den forfalskede ekteskapslov: § 95.

”Et registrert partnerskap har … samme rettsvirkninger som et ekteskap.”

 

Kamp mot kristne

I all hovedsak er den forfalskede ekteskapsloven uttrykk for et ønske om å tilføre kristne et banesår som kristendommen ikke kan overleve.

Man unnlot å sette et riktig og presist navn på loven og klargjøre det historiske skillet mellom den monogame, kjærlighetsbaserte, biologiske familie og den planlagte, polygame, konstruerte familie der i prinsippet alle barn av lovgiver blir fratatt rett til far, mor eller begge.

Man støttet det irrasjonelle, uvirkeligheten og løgnene.

Frihets - og likhetsbegrepet ble revet løs fra den personlige virkeligheten. Venstresosialister har aldri virkelig forstått hva disse kristne begrepene står for:

Frihet er retten til å leve som en selvstendig, verdig og elskende person. Likhet er retten til ikke å være en ting, et dyr eller en slave, men være en selvstendig, verdig og elskende person i fellesskapet. Ikke noe annet. Menneskerettighetene kommer fra Gud og Bibelen, ikke fra AP, SV eller liberalistene.

Det er bare irrasjonelle individer som vil være absolutt frie – et liv i absolutt frihet er et liv i ekstrem avhengighet av øyeblikkets impulser og kroppens instinkter. Det er bare irrasjonelle individer som ønsker hundre prosent likhet, og derfor undertrykker alle forskjeller både på det indre og det ytre plan, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Når konstruksjonistene hevder at kjønn er løst knyttet til det sosiale individet, hevder de samtidig at det fullbyrdede samleie mellom mann og kvinne ikke er skaperens ønske og vilje, og at barn hverken trenger sin mor eller far.

De hevder at barnet er en ting, et dyr eller en slave, ikke lenger en person. Familieslaver, kaller konstruerte barn seg selv.

Her blir den inhumane og hjerteløse konsekvensen av den forfalskede ekteskapsloven tydelig: Barn er nå vedtatt i norsk lov som gjenstander som de voksne kan disponere fritt over alt etter som hvem som skal være deres såkalte foreldre.

Barn er blitt fratatt både frihet og likhet. Barnets status er blitt vilkårlig. Det gjelder ethvert konstruert barn. De kan nå produseres som et avlsdyr, en vare – helt uten kjærlighet og begjær. Det skjer i statens regi og med lovgivers vilje. Det skjer på et marked.

Det har pågått en aktiv kamp mot kristendommen over mange tiår, spesielt har kommunister, sosialister, ateister og medlemmer i den rød – grønne regjeringen vært aktive. At de raserte ekteskapet er deres siste seier. Skolene og kristnes rettssikkerhet er neste.

Karita Bekkemellom skrev i sin bok Mitt røde hjerte (2009): ”Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet. … Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte et felles liturgi for alle ekteskap… Jeg var villig til å bruke rå politisk makt til å tvinge kirken til fornuftige synspunkter. …

 

Det var hele stortingsflertallet villig til! Biskop Solveig Fiske følger nå opp, også DNKs preses Helga Haugland Byfuglien ønsker å praktisere irrasjonalitet og vantro.

 

Toleranse?

De gifte fra før 2009 som virkelig støtter den forfalskede ekteskapsloven for sin egen del burde kreve å få gjøre det åpenlyst og offentlig.

Vi andre som støtter barns menneskerettigheter og sannheten om familien og mennesket som person, burde få anledning til å si åpent nei til en avtale vi ikke har samtykket til.

Våre grunner er meget aktverdige: Den forfalskede ekteskapsloven kan skade barn, ødelegge den kristne moral og forvrenge virkeligheten i tiår fremover.

Noen burde være i stand til å forklare oss hva som er galt med å ville beskytte familien slik den er i virkeligheten og alltid vil være, og slik Gud har skapt den? Hvorfor skal det fremstilles som umoralsk? Hva er galt i å beskytte barnet?

I FNs barnekonvensjon skal barn sikres rett til, umiddelbart etter fødselen, navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold.

Hva var galt med det?

Nesten hundre år etter de Castbergske barnelover (1915) der barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv etter far har norske barn mistet sine selvfølgelige rettigheter som personer.

 

Rettssaken

Tilslutt noen ord om rettssaken syv ektepar reiste mot den norske stat i september 2009. Saken ble avvist av rettsapparatet. Vi har innlevert en klage til menneskerettsdomstolen i Strasbourg i desember 2010 (EMD) for å kreve rett til å reise sak i Norge. Vi henviser til vår menneskerett, rett til rettferdighet (right to justice).

Antall sakssøkerektepar er nå 542. Dom forventes om ett år eller to. Det er en selvfølge å kunne reise sak i et demokrati – hvorfor skulle ikke vi?

Noen av oss har startet en forening For Sant Ekteskap, der alle kan bli medlem. Vi håper på å bli mange tusen når saken kommer opp, - 50 tusen protesterte i 2008 mot den forfalskede ekteskapsloven. Foreningen For Sant Ekteskap skal ha som oppgave å følge saken til den er vunnet i Norge.

Søksmålet gjelder: 1) Vurdering av ekteskapets gyldighet og samtykkets betydning for et gyldig ekteskap. 2) Rett for ektepar, gift før 2009, til å samtykke til endringslov nr.53/2008, og rett til å beholde den gamle ekteskapslov, altså krav om likebehandling med partnerne som fikk rett til å samtykke på nytt til en lov uten rettslige konsekvenser.

Det skal bare et nytt stortingsflertall til for å få reversert den forfalskede ekteskapslov. For å få regulert barnemarkedet, derimot, som nå er i sterk ekspansjon trengs det fornyelse i verdens tenkning om barns rettigheter. Ingen lovgivere synes foreløpig å være oppmerksom på mulighetene av øket menneskehandel, når det vokser frem et barnemarked der alt er tillatt.

 

 

Dette foredraget ble holdt 24.03.11, Oslo Symposium, arrangør Kristenfolket.

Oppdatert: 04.04.2011 20:29
av Carina Grelland Harsem