Nazimens opphav
I denne kronikken behandler Nina Karin Monsen Lawrence Rees bok om nazistene (2005). Det gamle Tyskland var en nasjon full av visjoner, kultur, dannelse og tradisjonsbundne eliter. Nazistenes Tyskland var like full av visjoner, men disse er blottet for enhver form for ideer om sivilisasjonsdannelse. Kronikken er tidligere publisert i Klassekampen.
I Lawrence Rees bok om nazistene (2005)
fremkommer en forståelse av nazismen som er mer realistisk enn noe
annen jeg har lest. Her snakker erfaringen, både når den befinner seg
på den gale siden og den rette. Menneskets eksistensielle valg driver
fremstillingen videre, og minner oss om at livet er kort og at
avgjørende valg skjer i løpet av øyeblikk. Vi velger alle avhengig av
motiver, interesser, dannelse, kunnskap og overlevelsesbehov i
øyeblikket.
Det gamle Tyskland var en nasjon full
av visjoner, kultur, dannelse og tradisjonsbundne eliter. Nazistenes
Tyskland var like full av visjoner, men disse er blottet for enhver
form for ideer om sivilisasjonsdannelse. Det var ikke sivilisasjonen
som skulle utvikles eller forbedres, det var det darwinistiske
menneskesynet som skulle virkeliggjøres.
Charles
Darwin skrev om menneskets tidlige fortid, historiske utvikling og
"survival of the fittest". Nazistene antok at kampen for å bli øverst i
hierarkiet fremdeles pågikk. Mennesket burde derfor være et gudløst
vesen, et dyr regjert av jungelens lov. Den sterkeste har bare en
plikt: Å nedkjempe de svakeste. De var naturlige byttedyr. I den
nazistiske lære var jakten og krigen det sentralt menneskelige, og alle
regler var tillatte for å drepe.
Man kan i boken
til Rees nesten høre det lettelsens sukk som mange tyskere må ha
utstøtt da de forsto at det ikke lenger var nødvendig at de handlet
moralsk eller kristent. De kunne fritt forsyne seg av de naturlige
byttedyrenes goder. Kristen - humanistisk dannelse, kultur, moral og
gudstro var fjernet. Slike ideer hindrer utviklingen av den
brutaliteten som var nødvendig for å utslette byttedyrene.
Nazismen
har altså et "vitenskapelig" opphav og mål. Samfunnet skulle
tilbakeføres til den opprinnelige jungel. Rasehygiene var en plikt. At
nazismen forfulgte jøder og andre grupper ser jeg som en følge av troen
på den evige kampen. Det er først når en tenker i naturlig seleksjon at
rasisme trer i kraft. Dette forklarer det stupide angrepet på Sovjet og
prioriteringen av utryddelse av jødene helt inn i krigens siste dager.
Menneskedyrets
plikt er å vinne over andre, hvis ikke overlever det ikke. Kampens ide
krever at det eksisterer noen man kan vinne over. Hadde det ikke
eksistert forfulgte grupper allerede, ville de blitt oppfunnet. Hadde
nazistene vunnet krigen, ville alle blitt nedkjempet, tilslutt hadde de
antagelig utryddet hverandre. Denne ustoppelige kampviljen ødela
tilslutt det nazistiske systemet og sørget for det totale nederlag. Når
noen ikke kan slutte å slåss, ødelegger de tilslutt seg selv. Nazistene
beruset seg på krig, blod, død - og seier over alle.
I
min fortolkning blir nazisme et utbredt politisk fenomen. Mao var en
sykelig lystmorder som fikk millioner av mennesker myrdet uten grunn.
Stalin var en kriminell bankraner med en lysende politisk karriere, han
sendte sine topplederes koner til Sibir og drepte alle som truet hans
selvbilde. Han måtte være den øverste i Kremls jungel. Han likte
Hitler. Enhver diktator som forfaller til rå og blodig makt blir aktør
i den nazistiske jungel. Nazismen er menneskets avgrunn.
Nazisme
er også en patologisk tilstand. Noen mennesker lever i kontinuerlig
krig, de forfølger, plager, trakasserer og mobber sine nærmeste eller
tilfeldige fremmede år etter år. De får tenning når de treffer noen de
ser som konkurrent eller byttedyr. De hevder seg instinktivt på andres
bekostning. De tåler ikke å bli avvist. De både frykter detronisering,
trenger kamp og seierens triumf. Krangel, hevngjerrighet og ekstrem
usaklighet følger i deres fotspor. De kalles ofte for psykopater. De
blir ikke friske før de gir opp ideen om at manisk aggresjon er livets
lov, og ideen om at de i kampen ikke behøver å følge moralske
spilleregler.
Om man vil bekjempe nazismen, gjøres
det ikke nødvendigvis best fra venstresiden. Det avhenger av
venstresidens egen råskap og samtidens respekt for de
sivilisasjonsbyggende krefter. Om kristne - humanistiske verdier
forkastes er jungelen ikke langt unna selv i det moderne menneskets
flyktige og lettbevegelige sinn.
Nazismen, eller
darwinismens iscenesettelse i nåtid og fremtid, kan bare bekjempes av
mennesker som fremmer personlig kristen - humanistisk moral og sørger
for at den styrer og regulerer alle konkurranser og enhver kamp. Bare
en moralsk orden beskytter mot jungelens råskap. Troen på at De ti bud
også gjelder for en selv, er i denne sammenhengen bedre enn
doktorgraden i statsvitenskap.
Oppdatert: 05.02.2008 23:20
av Carina Grelland Harsem