Nazimens opphav

I Lawrence Rees bok om nazistene (2005) fremkommer en forståelse av nazismen som er mer realistisk enn noe annen jeg har lest. Her snakker erfaringen, både når den befinner seg på den gale siden og den rette. Menneskets eksistensielle valg driver fremstillingen videre, og minner oss om at livet er kort og at avgjørende valg skjer i løpet av øyeblikk. Vi velger alle avhengig av motiver, interesser, dannelse, kunnskap og overlevelsesbehov i øyeblikket.

Det gamle Tyskland var en nasjon full av visjoner, kultur, dannelse og tradisjonsbundne eliter. Nazistenes Tyskland var like full av visjoner, men disse er blottet for enhver form for ideer om sivilisasjonsdannelse. Det var ikke sivilisasjonen som skulle utvikles eller forbedres, det var det darwinistiske menneskesynet som skulle virkeliggjøres.

Charles Darwin skrev om menneskets tidlige fortid, historiske utvikling og "survival of the fittest". Nazistene antok at kampen for å bli øverst i hierarkiet fremdeles pågikk. Mennesket burde derfor være et gudløst vesen, et dyr regjert av jungelens lov. Den sterkeste har bare en plikt: Å nedkjempe de svakeste. De var naturlige byttedyr. I den nazistiske lære var jakten og krigen det sentralt menneskelige, og alle regler var tillatte for å drepe.

Man kan i boken til Rees nesten høre det lettelsens sukk som mange tyskere må ha utstøtt da de forsto at det ikke lenger var nødvendig at de handlet moralsk eller kristent. De kunne fritt forsyne seg av de naturlige byttedyrenes goder. Kristen - humanistisk dannelse, kultur, moral og gudstro var fjernet. Slike ideer hindrer utviklingen av den brutaliteten som var nødvendig for å utslette byttedyrene.

Nazismen har altså et "vitenskapelig" opphav og mål. Samfunnet skulle tilbakeføres til den opprinnelige jungel. Rasehygiene var en plikt. At nazismen forfulgte jøder og andre grupper ser jeg som en følge av troen på den evige kampen. Det er først når en tenker i naturlig seleksjon at rasisme trer i kraft. Dette forklarer det stupide angrepet på Sovjet og prioriteringen av utryddelse av jødene helt inn i krigens siste dager.

Menneskedyrets plikt er å vinne over andre, hvis ikke overlever det ikke. Kampens ide krever at det eksisterer noen man kan vinne over. Hadde det ikke eksistert forfulgte grupper allerede, ville de blitt oppfunnet. Hadde nazistene vunnet krigen, ville alle blitt nedkjempet, tilslutt hadde de antagelig utryddet hverandre. Denne ustoppelige kampviljen ødela tilslutt det nazistiske systemet og sørget for det totale nederlag. Når noen ikke kan slutte å slåss, ødelegger de tilslutt seg selv. Nazistene beruset seg på krig, blod, død - og seier over alle.

I min fortolkning blir nazisme et utbredt politisk fenomen. Mao var en sykelig lystmorder som fikk millioner av mennesker myrdet uten grunn. Stalin var en kriminell bankraner med en lysende politisk karriere, han sendte sine topplederes koner til Sibir og drepte alle som truet hans selvbilde. Han måtte være den øverste i Kremls jungel. Han likte Hitler. Enhver diktator som forfaller til rå og blodig makt blir aktør i den nazistiske jungel. Nazismen er menneskets avgrunn.

Nazisme er også en patologisk tilstand. Noen mennesker lever i kontinuerlig krig, de forfølger, plager, trakasserer og mobber sine nærmeste eller tilfeldige fremmede år etter år. De får tenning når de treffer noen de ser som konkurrent eller byttedyr. De hevder seg instinktivt på andres bekostning. De tåler ikke å bli avvist. De både frykter detronisering, trenger kamp og seierens triumf. Krangel, hevngjerrighet og ekstrem usaklighet følger i deres fotspor. De kalles ofte for psykopater. De blir ikke friske før de gir opp ideen om at manisk aggresjon er livets lov, og ideen om at de i kampen ikke behøver å følge moralske spilleregler.

Om man vil bekjempe nazismen, gjøres det ikke nødvendigvis best fra venstresiden. Det avhenger av venstresidens egen råskap og samtidens respekt for de sivilisasjonsbyggende krefter. Om kristne - humanistiske verdier forkastes er jungelen ikke langt unna selv i det moderne menneskets flyktige og lettbevegelige sinn.

Nazismen, eller darwinismens iscenesettelse i nåtid og fremtid, kan bare bekjempes av mennesker som fremmer personlig kristen - humanistisk moral og sørger for at den styrer og regulerer alle konkurranser og enhver kamp. Bare en moralsk orden beskytter mot jungelens råskap. Troen på at De ti bud også gjelder for en selv, er i denne sammenhengen bedre enn doktorgraden i statsvitenskap.

Oppdatert: 05.02.2008 23:20
av Carina Grelland Harsem