Massemønstring

Av Nina Karin Monsen

Er Norge virkelig et demokrati, har vårt samfunn vært åpent? Ikke slik jeg har opplevd det. Vi var en gruppe på syv ektepar som stevnet staten i 2009 fordi ektepar gift før 2009 ikke fikk samtykke til de radikale endringene som var skreddersydd for partnerne, og ikke ble likebehandlet med partnere i spørsmålet om vi ville registreres i likekjønnet ekteskapsliv eller ikke. Ingen har forklart hvorfor. Vår sak ble kontant avvist. I et demokrati avviser man ikke saker om menneskerettigheter, man fører dem. I Norge kan ellers alle føre sak. Man kan reise alle slags saker, dokumenter og argumenter skal legges frem i rettssaken. Vi fikk ikke engang anledning til å tape saken. Derfor står nå 542 ektepar bak en klagesak i Strasbourg som antagelig kommer opp til doms om et halvt – til ett år. Dommerne der nede bestemmer saksgangen. Det krever energi, tid, penger og langvarig innsatsvilje om en skal få lov til å være en demokratisk borger i Norge.

Mangel på dialog og forståelse mellom meningsmotstandere i det politiske rom er ikke tegn på et demokrati, men på tyranni. Vi lever nå i venstresidens totalitære ”demokrati”, der bare de er velkommen i debatten som er enig med de politisk korrekte. Det er årtier siden det har vært ført en skikkelig og anstendig høyrepolitikk i Norge.

Mens vi venter på dommen i Strasbourg om retten til å føre sak i et demokratisk land, har vi startet en forening: For Sant Ekteskap (FSE). Alle kan melde seg inn via min e-postadresse. Det koster kr. 100 pr. år. Denne foreningen skal kun følge saken, og støtte saken når den blir ført i Norge. Altså en ideell forening som ikke krever stort av noen. Men den kan om det blir mange medlemmer, endre hele utviklingen i menneskesynet i vestlige samfunn.

FSE har fått utlevert de 50 tusen protestunderskrifter mot den nye konstruerte familielovgivningen fra 2008, vi vil bruke dem så godt vi kan. Ikke bare ekteskapslovgivningen ble forfalsket i 2009, forfalskningen ligger på Lovdata, men barn ble fratatt retten til en far, om barnets mor har en elskerinne, kalt medmor, som vil undertegne på et papir for å forsørge barnet. Mange kristne organisasjoner som var med i høringsrunden kom med sterke og klare argumenter mot de ekstreme endringene. Hørte regjering og stortingsflertall på dem? Nei, de ble føyst unna som fluer man ikke liker, anklaget for å være fordømmende og homofobiske. Man hørte bare på homolobbyen, som knapt kan telle mer enn noen tusen menn og kvinner. Men de hadde mange venner og familie på stortinget. Det hadde visstnok ikke kristne, sannhetskjærlige og barnevennlige ektepar.

Vi kan nemlig ikke tape i Strasbourg uten at hele Europa våkner: Alle har rett til å føre sak. Taper vi, betyr det at sannheten og menneskerettighetene er utvist fra domstolen i Strasbourg. Men når saken kommer opp i Norge, kan vi bli tusenvis av ektepar. Om politiserte dommere i Norge klarer å tenke juridisk kan vi heller ikke tape her. Det er fremdeles slik at ekteskapsloven, også den forfalskede, krever fri vilje av partene for at ekteskapet deres skal være gyldig. Menneskerettighetene krever at like grupper likebehandles, ektepar og partnere ble i den forfalskede lovgivningen behandlet som like. Da er det ikke mer enn rimelig at vi også være like når det gjelder retten til å samtykke.

Får vi omsider føre saken, vinner vi. Dommerne kan ikke i et demokrati argumentere mot krav om fri vilje når det gjelder ekteskapets gyldighet eller mot likebehandling for majoriteten. Også majoriteten har menneskerettigheter. Om politikerne da følger opp med beslutninger i stortinget, kan resultatet bli at kun noen få tusen ektepar, Solberg, Stoltenberg, Huitfeldt, Lysbakken og andre, vil hente ut et skjema fra internett og erklære seg åpent som homofilt gift. Kristne og sannhetskjærlige ektepar, samt slike som mener at barn ikke bør fratas sine menneskerettigheter lar det være. Alle ektepar gift fra før 2009, får derved beholde den loven de giftet seg etter, og den dør med de siste ekteparene. Norge får igjen det gamle ekteskapet basert på sannhet, myndighet og heterofili. Om det skjer vil jeg anta at politikerne snur kappen etter vinden. Det er hva de pleier å gjøre. Ektepar gift etter 2009 må deretter kunne kreve å få tre inn i det gamle ekteskapet, som majoriteten av landets ektepar vil befinne seg i.

Kristne kan på denne enkle måten samle både seg selv og sine meningsfeller. Europa og USA kan bruke vår fortolkning av ekteskapets gyldighet med hovedvekt på personers samtykke og menneskerettighetene. Vi kan igjen skape et norsk demokrati, der alle er med i dialogen, - og der barnet også får lov til å være med som person. Det minste vi krever av et demokrati er viljen til sannhet.

Oppdatert: 05.09.2011 21:18
av Carina Grelland Harsem