Karita Bekkemellems problemer

Karita Bekkemellem er barne- og likestillingsminister. Hun fikk Homofrydprisen i 2001. Ellers er hun mest kjent for ønske om kjoletillegg, utsagn om forståelse for de som tar abort på fostre med skader, vestkantfruer hun vil ha i arbeid, og mannsutvalg. Nå vil hun ha innført det som kalles for en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Jeg vil be Bekkemellem om å begrunne at loven er til det beste for troende barn, - kristne, muslimer, jøder, for bare å nevne noen religioner som praktiseres i Norge? Deres foreldre har giftet seg etter gammel ordning. De har lært sine barn at ekteskapet er innstiftet av Gud, at mann og kvinne skal bli ett, at barn er Guds velsignelse. Muslimers syn på ekteskapet ligner den kristne, selv om mannen i følge visse skoleretninger har rett på flere koner. De fleste religioner mener at homofil praksis er synd. Skal Bekkemellem fortelle troende barn at tro er noe irrasjonelt tøv deres foreldre holder på med, at tro ikke har sekulære konsekvenser, at det er synd å tro?

Hennes engasjement i denne saken er ikke for barn, men for voksne homofile som ikke aksepterer at religion står over libido. Hennes departement skal arbeide for likestilling mellom kvinner og menn, men ikke kjønnsnøytralisere dem og motarbeide religiøs tro. Med denne loven tilraner ministeren seg en lærerolle i religiøse spørsmål, men hun står ikke over Bibelen, Koranen, Talmud eller andre religiøse skrifter av betydning. Fra hennes utspill kan det oppstå et viktig samarbeid mellom landets religiøse forsamlinger. Det kan være positivt.

Dessverre har hun misforstått saken hun forsøker å fremme. At noen homofile føler seg diskriminert fordi de ikke kan subsumeres under ekteskapsloven, skyldes at de ikke forstår det heterofiles fundamentale betydning, sin egen begrensning, samt blander sammen følelser og virkelighet. De tror at deres følelser er sannheter som beskriver en felles virkelighet.

Partnerskapsloven har siden 1993 gitt enkjønnede par alle rettigheter og plikter. De mangler bare retten til assistert befruktning, samt adopsjon av fremmedes barn. Ingen land vil gi dem barn. Mye energi kastes bort på noe man vet ikke er innenfor rekkevidde. Departementet må ha god tid. Bekkemellem ønsker å frata alle ektepar ekteskapets religiøse substans for å gi ordet ekteskap som honnørord til noen hundre enkjønnede par. Er det bryet verdt?

Departementet må endre ekteskapsloven, ikke på grunn av diskriminering, men fordi den ikke kan anvendes på enkjønnede par. Den nåværende loven inneholder ikke noe forbud. Den bare forutsetter mann - kvinne - barn relasjonen slik kristne alltid har forstått den. Det er bare denne fortolkningen som gir ekteskapet dets betydning og partene ære. Når den fjernes, mister ekteskapet sin mening.

Departementets fortelling om det moderne ekteskap er spesiallaget for enkjønnede par som ikke kan få barn sammen. Man ser hensikten tydelig i språkbruken. Det skrives om likekjønnede og ulikekjønnede par. De likekjønnede parene nevnes hele tiden konsekvent først, de ulikekjønnede slenges på, som om de er avviket. Men det finnes ikke ulike kjønnede par. Det finnes enten enkjønnede eller tokjønnede par. En tredje mulighet eksisterer ikke.

Bekkemellem bryr seg ikke om den biologiske familie. Ekteskapsinngåelse i hennes regi vil mest av alt ligne på en forsikringsavtale. Partene får økonomiske rettigheter og plikter i forhold til hverandre, rettigheter og plikter ovenfor egne, andres barn og helsemyndighetene, får skatteklasse II og slipper arveavgift til staten. Smart og lukrativt, en kjøpsskål holder som feiring.

Om den nye loven innføres, skal partnerskapsloven opphøre. Departementet foreslår at de 3500 menneskene som siden 1993 er registrert som partnere, konverteres til ektepar, gjennom et engangsarbeid utført i folkeregisteret. Det er altså så likt at departementet mener at de ikke behøver å gifte seg. Hvorfor var da endringen nødvendig? Bare på grunn av ordet de selv tømmer for mening?

Hva Bekkemellem vil gjøre med alle oppriktig troende som ikke kan endre sin religion, står det ikke noe om. Kan ekteskapet etter gammel ordning bare konverteres til den substansløse avtalen uten videre? Ca. 22 tusen mennesker har allerede protestert mot den nye loven. Alle som gifter seg etter at loven er vedtatt, får bare anledning til å inngå dette anti-religiøse ekteskapet.

Hva skal opprørske, kristne ektepar gjøre? De kan ikke konvertere sitt ekteskap i forhold til en kjønnsnøytral ekteskapslov, uten å svikte sin tro. Er Bekkemellem også ute i et humanetisk eller ateistisk ærende? Kan hun som barne- og likestillingsminister diskriminere sitt eget lands religion, og alle innvandrernes? Ønsker hun å tømme Den norske kirke for medlemmer? Det er jo bare den regjeringen kan instruere. Islam kan bli en vinner. Men de mange katolske innvandrere gjør også at katolisismen stadig øker sin betydning.

Bekkemellem lurer i virkeligheten både tokjønnede og enkjønnede par. Hun styrer kun hva som er politisk korrekt. Også i hennes ønskede fremtid vil alle skille mellom ektepar som kan få barn sammen og de som ikke kan. Samboerskap og singleliv blir mer populært. Det enkjønnede paret vil aldri bli likestilt med det tokjønnede. At det er tilfelle vil mange unngå å si høyt, mange lider allerede av angst for metamoralistene. Men Bekkemellem vil nok at løgner om likestilling mellom heterofili og homofili skal bli pensum i barnehager, skoler og i alle organisasjoner som staten kan instruere.

Loven er ufullstendig og dum. Departementet har funnet opp begrepet medmor, men hopper over medfar. En medmor kan ikke reise sak om et akseptert foreldreskap. Men hva hvis hun skifter seksuell legning, får egne biologiske barn og ikke lenger ønske å påta seg forsørgelsesbyrde for en annen kvinnes barn med en ukjent donor? Hvem får foreldreretten ved skilsmisse i et enkjønnet ekteskap? Har medmor/medfar noen sjanse i det hele tatt? Skal barnets mening telle? Jeg minner om at det er flere brudd blant registrerte partnere enn blant ektepar. Advokater kan få det morsomt.

Som barn - og likestillingsminister burde Bekkemellem også ha overveid følgende problemstillinger: Hvorfor skal fruktbare homofile kvinner få rett til assistert befruktning når fruktbare heterofile kvinner ikke har det? Hvorfor skal heterofile kvinner ta seg bryet med å finne en mann, hvis det bare er et barn de vil ha? De homofile mennene likestilles ikke. De får ikke surrogatmor. Jeg ser konturene av et fremtidssamfunn: Enhver kvinne og mann kan bestille time hos helsevesenet når de ønsker seg et barn. For hva betyr nå kjønn? Foreldre? Familie? Ingenting.

Forslaget til ny ekteskapslov bør snarest glemmes som en sær fortelling om det politisk korrekte. Når folk flest forstår at loven ikke dreier seg om toleranse i forhold til enkjønnede par, men om angrep på alle religioner, mening, fornuft og den biologiske familie, vil diskusjonen få den kvalitet den bør ha.

Oppdatert: 15.02.2008 16:30
av Carina Grelland Harsem