Hvorfor hetero look-alike?

Forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov skal, om regjeringen får det som den vil, trees ned over hodet på alle som er gifte, ca en million mennesker og alle som er partnere, ca. 3500 registrerte. Begrunnelsen er enkel: Loven skal motarbeide diskriminering av mennesker med homoseksuell legning. Men ingen har fortalt en eneste historie om diskriminering av enkjønnede par fordi de ikke er gift. Fortellingen mangler fullstendig. Og ettersom eventuell diskriminering skjer på grunn av homofili, vil denne ikke opphøre pga. ekteskap. Ekteskapet gjør ikke homofile til heterofile.

Gilleberg hevder at jeg ikke har argumentert for at enkjønnede parene ikke er diskriminert fordi de ikke kan gifte seg. Hun kan ikke ha lest mine innlegg (16.06, 7.07, 23.07, 30.07). Eller så nekter hun å innse at tokjønnede par befinner seg i en totalt annerledes livssituasjon enn de enkjønnede parene. Hun ønsker derimot som tidligere debattanter at de enkjønnede parene skal fremstå som hetero-look alikes. Hvorfor skal de det? Er de ikke stolte av sin egenart?

Det vrimler av grupper som ikke får gifte seg i Norge: Barn, unge, allerede gifte, psykisk handikappede osv. De er heller ikke diskriminert av den grunn. En høy alder for inngåelse av ekteskap betyr i Norge beskyttelse av barn, ikke diskriminering. I Iran er ekteskapsalderen 9 år for jenter og 15 for gutter. Med den utviklingen vi ser i det utsvevende, utagerende livsmønsteret i enkelte ungdomsmiljøer, kan mange ønske både lav ekteskapsalder og fjerning av den seksuelle lavalder. Er norske barn diskriminerte inntil de fritt kan ha sex med hvem de vil, når de vil og gifte seg når de vil?

Gilleberg beskylder meg for å frykte at enkelte land vil bryte samarbeid med Norge. Det gjør jeg naturligvis ikke. Alle land vil samarbeide med rike Norge, spesielt om oljen. Men de vil ikke av den grunn anerkjenne kjønnsnøytrale ekteskap. Det vil ikke hjelpe å si: Vi er fra Norge! Andre land vil ikke gi fra seg barn i adopsjon til enkjønnede par. Kina har også sluttet å gi barn til enslige. Bare ca. 100 enslige har fått adoptere, nå er det nesten ingen. Norge bestemmer ikke over andre lands lovgivning og kan ikke endre tankemønstre i utlandet.

Gilleberg argumenterer for diskriminering ved å henvise til at medmor ikke automatisk blir "far" om lesbiske får assistert befruktning i partnerskap. Hva så? De er i så fall bare i samme situasjon som tokjønnede samboere, hvor far må anerkjenne farskapet skriftlig. Om mor dør i forbindelse med fødselen er barnet foreldreløst. Om den ene eller begge i et lesbisk "ekteskap" skulle bli gravid med en mann, foreslår regjeringen bare at den andre automatisk blir medmor ved assistert befruktning. Lesbiske par vil som oftest også kunne få barn på gamle måten. En kvinne kan dermed bli mor til et barn som partneren ikke blir medmor til, men selv bli medmor som resultat av den assisterte graviditeten.

Gilleberg mener at naturens orden ble forlatt da menneskene tok på seg klær. Naturens orden er ikke en mote. Gravitasjonsloven, og alle fysiske og kjemiske lover kan ikke endres av politiske særgrupper. Heller ikke kan de endre befruktningsloven som sier at graviditet krever både en mann og en kvinne, eller deres kjønnsceller.

Menneskerettighetene tok naturligvis utgangspunkt i det tokjønnede paret, det var unødvendig å formulere. Men menneskerettighetene ønsker også å beskytte mangfold. En lov som gjelder det store flertallet bør derfor ikke endres for å tilpasses et forsvinnende lite mindretall. Pluralisme er det politisk korrekte.

Dette forslaget dreier seg ikke om anerkjennelse av menneskers kjærlighet. Om Gilleberg tror det, må denne nedvurderingen komme fra hennes eget hode. Ekteskapet gir ikke glans og ære til alle som gifter seg, da ville ikke 50 % skilt seg. Tror forkjemperne for kjønnsnøytral ekteskapslov at enkjønnedes pars kjærlighetsevne trenger kunstig status? Da er det i så fall de som diskriminerer de enkjønnede parene, og ikke det heterofile samfunnet.

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem