Grunnlovstridig ekteskapslov?

I Norge har vi religionsfrihet. Grunnloven § 2 sier: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. I Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (1950), heter det (forkortet av meg): Enhver har rett til religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til offentlig å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha en religion eller tro etter eget valg.

Religionsfrihet må innebære at det kristne (fra nå av synonymt med religiøse) ekteskap har rett til å eksistere i det offentlige rom. Men den rød - grønne regjeringens forslag til ny felles ekteskapslov for enkjønnede og tokjønnede par, vil sette en stopper for det. Om forslaget vedtaes blir bare livssynsfriheten igjen.

Regjeringen har kalt sitt forslag for nøytralt. Det er visstnok fordi loven ikke skal skjelne mellom det tokjønnede og enkjønnede par. Men den aksepterer homofili, hvilket ingen religioner gjør. Forslaget er altså ikke nøytralt. Det diskriminerer alle religiøse mennesker.
Den nye lovteksten blir selv et livssyn. Den kan bare tolkes human - etisk, ateistisk og/eller agnostisk. En kristen fortolking av lovteksten, uansett hvor velvillig man måtte være, blir ikke mulig. Lovteksten tar parti for dem som ikke betrakter homofili som en synd, og mot det kristne ekteskapet med en kvinne, mann og felles barn. Med denne lovteksten blir flertallets kristne frihet ikke mulig å uttrykke i det offentlige rom når det gjelder ekteskapet.

Den nye loven er ikke romslig som mange tror, den er snever og diskriminerende. Den tar standpunkt i sentrale religiøse spørsmål og vil ikke få gyldighet for kristne. Den har dessuten tilbakevirkende kraft og vil endre ekteskapet for alle kristne i landet, samt muslimer, jøder osv, som har giftet seg under norsk lov. Den vil gjøre det umulig for kristne mennesker å gifte seg i fremtiden. Den nye ekteskapsloven vil bare kunne brukes av mennesker som benekter Guds eksistens eller som stiller seg likegyldig til religion.

Den nye lovteksten kan ikke være grunnlag for en nøytral, sekulær, felles borgerlig seremoni alle kan delta i. Den blir ikke et minste felles multiplum. Humanetikk, ateisme og agnostisisme er ikke et minste felles multiplum. Mennesker er ikke kristne, muslimer, jøder osv., på overflaten, og humanetikere, ateister eller agnostikere på bunnen.

Såkalte sekulære livssyn er ikke nøytrale i kristne spørsmål, de tar parti mot eller er så fjerne i forhold til kristen tenkning at de ikke burde ha talerett. De avviser og/eller benekter Guds eksistens og stiller seg likegyldige til kristne dilemmaer. De har ikke et basalt tankegods som kan utforme en felles ekteskapslov som omfatter kristne. Det gjelder for alle religioner at de ikke hviler på noe annet enn troen på Gud og Guds ord.
Med den nye lovteksten blir kristendom og annen religion angrepet. Loven vil være en hindring for nye ekteskap og grunnlag for skilsmisse for allerede gifte. Hvilke kristne vil være gift etter en anti-kristen lov? Vil våre biskoper, prester, diakoner, alle hundre tusener av kristne ektepar, være det? Vil de gå foran og privatisere sin gudstro og sitt ekteskap? Vil de akseptere at kristendommen fordrives fra det offentlige ekteskapets rom, og at kun humanetikere, ateister og agnostikere kan utøve sitt livssyn der?

Det hjelper ikke å bli velsignet i en kirke eller moské etter den nye lovteksten er innført. Hverken kirken eller moskéen kan i prinsippet anerkjenne en anti-religiøs lovtekst. De kan ikke akseptere nettopp det de ikke aksepterer. Alle religiøse mennesker vil bli krenket av å bruke den nye lovteksten og bli hindret i å utøve sin religion i det offentlige rom på et vesentlig område som ekteskapet. Religionenes motstandere får ingen problemer.
Om kristne mennesker vil ta den nye loven i bruk, diskriminerer de derved kristendommen. Bare de som aksepterer religionsdiskriminering kan fortsette å være gifte. Noen kan standhaftig lese lovteksten på gamle måten og tro at de kan definere verden i sitt eget hode helt alene. Det er nettopp hva regjeringen ønsker.
Ingen prest kan velsigne det nye ekteskapet uten å fornekte sin tro. Han eller hun kan ikke velsigne en ekteskapsinngåelse som klart motarbeider den kristne tro. Velsignelsen må i så fall helt løsrives fra ekteskapsinngåelsen. Uansett hvordan man snur og vender på det, blir kristen tro henvist til det private hodet. Vi blir om loven vedtaes anti-religiøst gift, enten må vi velge skilsmisse eller vedstå oss religiøs likegyldighet.

Det er vanlig at slike som påroper seg nøytralitet ofte er på fiendens side. Det er også tilfelle her. Fienden er anti-religiøse grupper som bekjemper kristendommen. Nøytralitet er et tilsløringsord for makt som ikke tåler innsyn. Med dette forslaget tar den rød - grønne regjeringen standpunkt mot troen og foretrekker et samfunn av gudsfornektere og religiøst likegyldige fremfor kristne. Den støtter de som benekter, fornekter og angriper religionen.

Paradoksalt nok er kongen i statsråd, ved kirkeministeren, overhodet for statskirken. Hans fremste oppgave er å sørge for kristnes religionsfrihet. Når Giske nå gjør religionen privat får han snart ingen kirke lenger, kristne kan ikke anerkjenne hans autoritet. Alle problemene den nye lovteksten skaper skyves over på den enkelte kristne. Statskirken har lenge vært svak og tafatt. Jeg forventer ikke at biskopene nå vil forsvare religionsfriheten og sitt eget ekteskap. Kanskje det blir opp til Den katolske Kirke å ta opp kampen.

De fleste har ennå ikke oppdaget at den nye ekteskapsloven konverterer alle ekteskap, tar parti mot religionsutøvelse i det offentlige rom og for utøvelse av anti-religiøse livssyn. Bare humanetikere, ateister og agnostikere vil kunne utøve sitt livssyn offentlig etter den nye loven. En liten livssynsgruppe får fullstendig makt over ekteskapet som institusjon.

Så lenge lovendringen kamufleres med at den er et gode for homofile, vil mange si ja til endringene. De er redde for å utpekes som intolerante. Men det ekteskapet de homofile får er ikke det gamle kristne ekteskapet. De får bare den nye anti-religiøse livssynsversjonen.

La meg gjenta, slik at det trenger gjennom verdens støy: Religionsfriheten vil oppheves med denne loven. Det kristne ekteskapet forsvinner. Den rød – grønne regjeringen tenker som sosialister og kommunister alltid har gjort, ut med religionen. Religion og politikk er ofte naturlige motstandere. Alt er politikk, sa AKP - ml i 70-årene. Med denne loven blir det gjennomført for ekteskapet sin del.

Det regjeringen burde gjøre er å kaste forslaget i papirkurven, og beholde partnerskapsloven som den er. Enkjønnede par kan ikke få felles barn, og man bør anerkjenne det tokjønnede parets enestående betydning for familie, slekt og samfunnet.

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Morten Dahle Andersen