En moderne politidirektør
Dagens kronikk i VG av nina Karin monsen kan leses her:
Øystein Mæland er en ny type politidirektør. Ikke jurist, men lege og psykiater, og fullbefaren AP - politiker. Det er kanskje derfor han kan hoppe fra en type virksomhet til en totalt annen.
Av Nina Karin Monsen
Men det ville vært meget interessant å vite hvorfor en psykiater, tidligere direktør på Aker Sykehus og fengsellege vil bli leder for landets politistyrke? Omsette politikraft i praksis, som justisminister Knut Storberget sa. Hva slags kraft, da?
Vi har fått vite at Mæland er i femtiårsalderen, homofil og muligens likekjønnet gift. Medias språkbruk er så uklar at han kan tenkes å være en av de mange partnerne (ca. 68 %) som ikke har gått over til den nye forfalskede ekteskapsloven. Dessuten har han ett barn på ett og et halvt år som han kaller sitt, og venter et nytt i oktober som han også kaller sitt. Ord betyr jo ikke lenger noe for mange. I lovgivningen betyr de ennå noe, men bare til en viss grad. Mæland har den politisk korrekte utpakkede språkbruken på sin side.
Mæland er bare far til ett eller begge av disse barna hvis det er hans sæd som har avlet dem. Hvis ikke er hans kjæreste faren. Ingen av mennene kan bli adoptivfar til barnet, ettersom et barn som ennå ikke er født, har en mor etter norsk lov. Om en kvinne i USA har solgt egg og livmor, er det en privat kontrakt som kan bestrides når som helst av norske myndigheter. For barnet som skal taes inn i Norge, gjelder norsk lov, det har ikke inngått noen kontrakt med noen. I Norge gjelder domisilprinsippet. I følge norsk barnelov er den som føder barnet mor. Amerikanske byråer som formidler egg og livmødre, overprøver ikke norsk rett, uten at Norge godkjenner det. Om Mæland nå får sin vilje, har politikerne opphevet norsk barnelov og domisilprinsippet. Da ikke bare for ham.
Vi må nå få endringer i barneloven. Den siste endringen (2008) som fulgte i kjølvannet av den forfalskede ekteskapsloven var § 4 a, der barn ikke fikk rett til både far og medmor. Mæland og hans like trenger § 4 b, der barn ikke kan få rett til både mor og medfar.
Når de homofile og deres støttespillere får tilpasset barneloven til mennesker som praktiserer gjensidig onani og ønsker seg særkullsbarn, gjenstår bare en formell endring før alle kan skaffe seg et nyfødt barn de ikke er i slekt med. Det vil si § 4 c, der barn ikke har rett på hverken far eller mor, men bare en eller to (flere) over 18 år som vil gi omsorg. At 18 åringene også må være i stand til å forsørge barnet til det er 18 år, er ikke nødvendig å nevne. Det gjør staten også for dem. Barnehagene ordner resten.
Lovgivning er bagateller for disse intellektuelle parvenyene, der prinsipper ikke finnes og deres egen forståelse av egen kjærlighetsevne er vokst over alle grenser. I realiteten (godt beskrevet i Statistisk Sentralbyrås statistikker) er forhold mellom homofile langt skjørere enn forhold mellom heterofile, og levealderen langt dårligere, omtrent på nivå med alkoholikere.
Faktum er at de fleste politikere både på høyre og venstresiden lever i fortiden, der de gnager på gamle ideologiske kjøttben: Frihet, likhet og fellesskap for voksne med identitets problemer. Nå lever vi en tid der menneskemateriale ikke bare selges åpenlyst på et privat og offentlig marked, men der flere og flere, spesielt vakre og begavede enkeltindivider vil oppdage at deres egen kropp er en skattkiste: Sæd, egg og livmor skaffer dem goder de måtte ønske seg. Andre kan bidra med stamceller, nyrer, lunger, osv. osv. Til og med hjerter vil snart kunne selges av selvmordere med næringsvett. Familien blir rike når de dør. Farmer for menneskeproduksjon er oppdaget både i Thailand og Nigeria. Mange vil finne veien til moderne sykehus der ingen dør.
Ingen har kontroll med dette biologiske markedet. Det finnes ingen internasjonal lovgivning, ingen felles registre sædbanker og klinikker i mellom, heller ikke på det nasjonale plan. Verden er et globalt sammensurium av galskap og politisk ideologi. FN’s menneskerettigheter er for lengst historie, fortolket inn i meningsløsheten. Og naturligvis brutt. Intet barn kan lenger krever å få omsorg fra sine foreldre og vokse opp med dem, så sant mulig, heller ikke i Norge.
Mæland har faktisk brutt norsk lov, men det gjør også myndighetene om de nå later som ingenting. Det er forbudt med surrogati i Norge. Det er heller ikke tillatt å frata et barn dets mor. Den amerikanske damen som har solgt egg og leid ut sin livmor, er sikkert utrolig resursrik – ord skifter raskt betydning, når de hopper ned på noen som fremtrer som omsorgsfulle. Ellers ville de nok ikke valgt henne. Men barnet er hennes barn etter norsk lov. Norske myndigheter har plikt til å stoppe denne handelen. Norsk lov kan ikke unngå henne, uten å endre seg selv. Storberget, Stoltenberg, Huitfeldt, Halvorsen og Solberg har ikke andre venner enn homofile og deres støttespillere. Hva slags lovgivning vil disse menneskene etter hvert gi Norge?
Tilbake til utgangspunktet. Mæland vet sikkert ikke hvorfor han som psykiater vil bli politidirektør. Mange fødemødre vet ikke hvorfor de vil føde for andre. Men noen i USA og Storbritannia har født opptil 12 barn for andre, uten en gang å ha lyst på barn. Selv lever de livet med hunder.
Oppdatert: 17.06.2011 13:23
av Carina Grelland Harsem