Er ekteskapet en anakronisme?
Bergens Tidende svarte på min kronikk om ekteskapsloven, samme dag som
den sto på trykk, 17.12.07. Det er litt morsomt. Er anonyme
journalister nå blitt våre åndelige førere og har rett til å tale ex
cathedra? Dette skriver Nina Karin Monsens siste kronikk om ekteskapsloven. Les hele kronikken i denne artikkelen.
BT påstår at ”loven kan brukes til å oppheve den kirkelige vielsen slik den fungerer i dag – og erstatte den med en velsignelse i gudshus for dem som særskilt ønsker det. Det ville vært religionsfrihet i praksis. I statskirken er ikke vielsen et sakrament.” Samtidig hevdes det at det kristne ekteskapet med Gud som vitne er en anakronisme og en staffasje.
Om jeg skal følge BT må også Islam, Jødedommen og alle religioners vielsesritualer være anakronismer. Da blir alle religiøse ritualer som dåp, konfirmasjon og begravelse også det. BTs leder er altså generelt fiendtlig til religion og et uttrykk for humanetikk. Bare i denne korte lederen finner man klare tegn på de problemene kristne og religiøse mennesker står ovenfor når det gjelder å utøve sin religion offentlig. Men humanetikerne har villet overta alle de kristne seremonier, og får nøyaktig like mye penger for hvert medlem som religiøse forsamlinger får. Anakronismer kan vel ikke moderniseres, man burde vel heller ikke kunne tjene penger på dem?
Det høres som om BT tror at religionsfrihet er frihet fra religion. De kristne skal i et dertil egnet gudshus (skammens hus) få sitt humanetiske ekteskap velsignet. Etter den nye loven (hvis den blir formulert slik det nå ser ut som) vil de som alle andre bare få sin kjærlighet og seksuelle orientering velsignet. De må privatisere sin tro. Kristne heterofile, heller ikke muslimer eller jøder, gifter seg for å få anerkjennelse for sin kjærlighet eller seksuelle orientering. Det kristne ekteskapet betyr at troskapsløftet avlegges foran Guds åsyn. Kristne ektepar påtar seg derved ansvar for felles, kommende barn, deres oppdragelse og velbefinnende. De skaper en familie. Det gjør ikke homofile, og vil aldri gjøre det. Å ville gifte dem, er mer enn anakronistisk, det er selvmotsigende.
Det nye ekteskapets vektlegging av kjærlighet og seksuell orientering krenker og latterliggjør det kristne ekteskapsbegrepet og fratar kristne retten til å utøve sin kristendom i det offentlige rom. Den kristne vielsen er tusenår gammel tradisjon. En lignende krenkelse vil ramme muslimer og jøder. Alle blir nå seksuelt orientert gift. Men homofil praksis er fremdeles synd i de fleste religioner, enten partene er samboere, partnere eller gifte. Det kan ikke den humanetiske regjeringen endre.
BTs journalister burde interessere seg for konsekvensene av innføringen av loven.
Den har tilbakevirkende kraft for både partnere og ektepar. Partnere, ca. 3500, skal visstnok kunne protestere og gi sitt samtykke til endringen. Om de skal kunne bli skilt i ekspressfart, vites ikke. Regjeringen anerkjenner i sitt forslag partnerskapets forskjellighet fra ekteskapet. Men de anerkjenner ikke de ca. 800 tusen ekteparenes rett til å samtykke i endringen. Deres ekteskapsbegrep endres radikalt. Man forskjellsbehandler altså mennesker grovt på grunn av deres seksuelle legning. Regjerningen har lurt folk til å tro at det nye humanetiske ekteskapet definert ut fra kjærlighet og seksuell orientering er identisk likt det gamle kristne ekteskapet. Jeg vil tro det er snakk om bevisst manipulering.
Om kristne ektepar, i kirkelige stillinger eller utenfor, unge som gamle, etter lovens innførsel i 2008 blir gift etter sin seksuelle orientering, er det en fornærmelse. Enkelte muslimer tror at sharialoven står øverst, men det gjelder ikke i Norge. Ved lovens innførsel fjernes det kristne ekteskapet for godt. At en katolsk innvandrer begår en slik politisk brøler skader både innvandrere og katolikker. Manuela Ramin Osmundsen erstatter jus med et politisk manifest uten en gang å oppdage hva hun gjør.
Forfatteren av BTs leder har ikke forstått at hverken kjærlighet eller seksuell orientering er juridiske begreper. Lover skal ordne kaos, og ikke skape det. Hele lederen er en logisk kortslutning. I våre dager med nesten like mange samboere som gifte, er det radikale spørsmålet hva man trenger en byfogd til? Eller en humanetiker? Den allmektige staten som Osmundsen fremfører kan like gjerne gi alle som bor sammen over en viss tid akkurat de samme økonomiske fordelene som gifte og partnere har i dag. Prosessen er allerede i gang. Om noen tiår kan man legge ned alle kontrakter, vielser, ritualer og slippe det selvsentrerte, ekstreme individet til. Velferdsstaten får ta seg av barna mens foreldrene kontinuerlig går på fest. Homofile får bare barn hvis de blir heterofile, de er egentlig ikke noe stort problem. Men har noen spurt dem hvorfor de gjerne vil vies av en prest? Og hvorfor alle synes det skal være så flott? Ikke BT, vil jeg tro. Alle former for vielse må vel for BT være en anakronisme og staffasje?
Oppdatert: 01.02.2008 15:10
av Jan Harsem