Anne Holt og verden

Jeg har svart Holt tidligere. Mine svar preller av, det virker som om hun insisterer på at noen skal mene at barnet er problemet. Men problemet er voksne som planlegger far, mor eller foreldreløse barn, uansett seksuell adferd. Jeg interesserer meg ikke for en debatt om homofile har rett til å bli foreldre. Jeg interesserer meg for barns rett til mor og far. Debatten dreier seg om hva som er god lovgivning. Lovgivning som endrer grunnfestede begreper som foreldre, familie og ekteskap, inviterer til kaos.

I Canada har man fjernet termen biologisk foreldre, og erstattet den med juridisk foreldre for alle. I Spania står det på fødselsattestene for alle barn Opphav A og Opphav B, istedenfor mor og far. I Massachusetts bruker man Part A og Part B på alle vielsesattester, og vil ha innført forelder A og B på fødselsattester. I Virginia og Oregon vil homofile kalles for forelder 1 og 2. I New Zealand og Australia er det foreslått tre juridiske foreldre, og man vil tillate at donor kan tre inn i foreldreskapet om ønsket. I Australia kan sæddonorer kontakte barn fylt 18 år. I USA har man fått psykologisk forelder. Hun/han har vunnet foreldreretten til barnet fremfor biologisk, adoptiv og gift forelder. I Ohio bruker man termen fosteradopsjon, par med ubrukte embryoer kan donere dem til et annet par, i praksis et adopsjonsmarkedet for ufødte. Fødemor og hennes mann er barnets juridiske foreldre.

Californias høyesterett har i flere saker gitt ikke biologiske ”mor” fars rolle, også når hun ikke har adoptert barnet. Dette kan få konsekvenser for heterofile par med stebarn. I Pennsylvania kjempet et par på 62 og 60 med surrogatmor og en ung eggmor, om rettigheter til trillinger. Samme sted er sæddonor først dømt, deretter frikjent for forsørgelsesplikt for tvillinger. Saken har vært oppe for høyesterett, jeg kjenner ikke utfallet. I England mistet biologisk mor begge barna til ex -kvinnekjæresten.

I India har donorbarn ingen rett til kjennskap til ukjent far eller mor. Men Irland nekter surrogatmødre alle rettigheter til barn de føder. En av verdens største sædbanker, danske Cryos, selger ca. tre – fjerdedeler av sin sæd til par og enkeltindivider verden over. Det rapporteres om økende antall barn med blå øyne verden over. I Vietnam er det foreslått at kunder må skaffe familiemedlemmer eller venner som stiller opp med sæd til andre.
   
Frankrike, Italia og Taiwan setter barnets rettigheter foran voksnes behov. Frankrike forkastet likekjønnet ekteskap av hensyn til konsekvensene for barna, Italia gir assistert befruktning kun til ektepar med fertilitetsproblemer, Taiwan gjør det samme, og forbyr sæd og egg fra nære slektninger, donor kan bare brukes to ganger. I California, 2002, fikk 77 kvinner i 50 – 60 års alderen implantert et embryo. Det ble født 45 barn. Konklusjonen ble at alder er ingen hindring. Den eldste kvinnen som til nå har født er en indisk 70 åring.

Samtidig som staters lovgivning er kaotiske og truer barns rettigheter på en hittil ny måte, pågår forskning som gjør det mulig for et barn å ha to biologiske mødre. Stamcelle -forskning gjør det mulig å lage et embryo fra bare en eller to kvinner. Sæd blir umoderne.

Problemet er overhodet ikke om barn er ønsket, elsket eller uskyldige. Problemet er at mange voksne ikke bryr seg om barns menneskerettigheter. Ett donorbarn kaller seg selv for familieslave, - barnet får en annen status enn de voksne det vokser opp sammen med, en status barnet aldri kan bli kvitt. Slavene kunne drømme om frihetens time, det kan ikke disse barna. Man kan spørre om forkjemperne for barnemarkedet bryr seg om voksnes menneskerettigheter. Oppløses familiebegrepet for barn, svekkes det også for homofile som ønsker seg egne barn. Bare alder skiller barn og voksne, ikke menneskeverd.

Istedenfor å sutre og plage sin adoptivdatter med voksnes problemer, bør Anne Holt fortelle oss hvilken verden hun ønsker seg. Ønsker hun vekst i barnemarkedet og et planlagt adopsjonsmarked som hjelper voksne ut av barnløshet? Ikke lenger avhjelpe barn i nød, men skape nød for barn? Hvor går hennes grenser i dette villniset?

Kronikken stod på trykk i VG 11. oktober 2009

Oppdatert: 26.10.2009 14:58
av Morten Dahle Andersen