Uttalelse til Stortingets Familiekomite

• Muntlig fremført budskap, side 2 - 4:

o Reformens omfang og demokratiske problem

o Reformens røtter i kjønnsforskningens begreps- og teoriunivers

o Barns rettigheter

o Fremtidige konflikter mellom barn og den norske stat

• Utdypende kommentarer, side 5 - 30 - noen sentrale momener:

o Utredningsinstruksen er ikke fulgt: Det vises her til bl.a til manglende konsekvensanalyse, vurdering av konsekvenser for folkehelsen, det høye tempo og manglende inkludering i lovprosessen og fravær av data som belyser den sentrale argumentasjonen for reformen.

o Partiprogrammene og Soria Moria: Det dokumenteres at ingen partier gikk til valg i 2005 med informasjon om en reform av foreliggende omfang. Det er særlig oppløsningen av den biologiske forståelsen av relasjonen foreldre - barns som ikke var kjent for borgerne ved valget i 2005. Heller ikke Soria Moria har beskrevet det foreliggende omfanget.

o Barns rettigheter: Endringene i barneloven og bioteknologiloven opphever prinsippet om biologisk foreldreskap, og utfordrer dermed barns rettigheter i barnekonvensjonen. Vilje til oppsigelse av konvensjon som ivaretar barns rettigheter ved adopsjon viser prioritering.

1: Muntlig fremføring

1.1: Reformens omfang

Ot.prp.nr. 33 har et omfang som ikke er kommunisert til opinionen. Regjeringen, det politiske miljø og mediene har et ansvar for dette. Borgerne er mangelfullt informert eller feilinformert, ved det forenklede budskapet om at homofile skal få rett til å gifte seg, og således oppnå like rettigheter.

Realiteten er en omfattende familiereform med følgende innhold:

• Ekteskapsloven endres og blir felles for heterofile og homofile par
• Adopsjonsloven åpnes for å vurdere lesbiske og homofile ektepar som adoptivforeldre
• Bioteknologiloven åpnes for assistert befruktning til lesbiske
• Barneloven innfører automatisk foreldreskap for ikke-biologiske mor i lesbiske par
• Partnerskapsloven opphører
• Norge sier opp den europeiske adopsjonskonvensjonen hvis ikke Europarådet endrer denne først
• Reformen utfordrer barns rettigheter slik dette er hjemlet i barnekonvensjonen
• Reformen berører samtlige tros- og livssynssamfunn med vigselsmyndighet

1.2: Demokratisk problem

Omfanget med 5 lovendringer og utfordring av konvensjoner går lenger enn noe parti gikk til valg på i 2005. Borgerne kjente ikke denne reformen ved i 2005. Senterpartiet og Høyre bryter med uttalte løfter og eget partiprogram ved sin tilslutning til Ot.prp.nr. 33. Reformen er derfor et demokratisk problem.

Reformen fremmes uten en forsvarlig behandling - i strid med regjeringens egen utredningsinstruks. Reformen vil ikke ha nødvendig legitimitet - selv om Stortingets vedtar reformen med nødvendig flertall.

1.3: Manipulerende språk

Regjeringen fremmer lovendringene med konvensjonskonsekvenser i en samlet under betegnelsen "felles ekteskapslov". Slik tildekkes reformens omfang allerede ved det navn den er gitt.

1.4. Reformens røtter i teori

Likestillings- og antidiskrimineringsretorikken benyttes i innsalget av reformen, uten at regjeringen viser reformens teoretiske røtter. Vi har søkt i Ot.prp.nr. 33 på sentrale navn og begreper innen kjønnsforskning med null treff på samtlige. Vi mener likevel at det er helt åpenbare forbindelseslinjer.

Norges forskningsråd avsluttet i forrige uke kjønnsforskningsprogrammet 2001 - 2007 med en spennende messe i Det Norske Teateret. Programstyret oppsummerte kjønnsforskningen som grunnlag for feminisme og politikkutforming. Forskning er viktig for å forstå den sosiale konstruksjonen av kjønn.

Programplanen fra 2001 opplyser at kvinne- og kjønnsforskningen har endringsambisjoner som innebygd eksplisitt perspektiv og skal være en drivkraft for samfunnsdebatten. Forskning som premiss for politikk skal stille spørsmål som: Hva er kjønn? Hvordan skapes kjønn? Hvordan blir kjønn til forskjell?

Her er noen sitater fra programplanen:

• Programstyret ønsker å oppmuntre til prosjekter som utvikler og utfordrer eksisterende begreper, perspektiver og teorier

• Kvinne- og kjønnsforskningen har hatt en eksplisitt målsetting om å bidra til endring på mange plan, og det nye programmet skal inngå i denne tradisjonen

• Behovet for grunnleggende og kritisk kjønnsforskning med tanke på politikkutforming og sosial og kulturell utvikling både lokalt og nasjonalt er stort

• Kjønnsrelatert forskning har bidratt til sosial og kulturell endring gjennom kritisk å stille saker på den offentlige dagsorden, ved å utvikle kunnskapsgrunnlag for politiske reformen, ved å arbeide for frigjøring og likestilling

• Problematiseringen av kjønns- og seksualitetskategoriene utgjør en viktig begrunnelse for å satse på en bred og flerfaglig forståelse av kjønnsforskning. I dette feltet møtes spørsmål om identitet og rettigheter

Fra boken "Kjønnsforskning, Universitetsforlaget 2006" siterer vi fra en artikkel av Heidi Eng:

- En naturvitenskapelig forståelse av kjønn og seksualitet dannet den kunnskap om kvinne og mann, homoseksuell og heteroseksuell, som homoforskningen, queerforskningen og kjønnsforskningen tok avstand fra og problematiserte.

- Det er også en politisk parallell til kjønnsforskningen som et fagfelt tett knyttet til det feministiske prosjektet sitt ønske om endring, som ligger som en drivkraft i forskningen. Homoforskningen har som nevnt utviklet seg i et nært forhold til et homopolitisk miljø, akkurat slik kjønnsforskningen ofte kan brukes i en politisk likestillingskamp. Feministisk teori, forskning og politisk aktivisme kan derfor gå hånd i hånd med homoforskningen, slik som den gjør med kjønnsforskningen

Det finnes en konfliktlinje mellom den naturvitenskapelig og empirisk forskning og det begreps- og teoriunivers som reformen er inspirert av. Dette gir en annen forståelse av Ot.prp.nr. 33 enn regjeringens retorikk, som hevder at innvendinger mot reformen kun begrunnes i religiøse resonnementer.

Slik skapes ved manipulerende grep et feilaktig inntrykk av at reformen representerer det rasjonelle og moderne, mens motstanden er umoderne, religiøs, irrasjonell og tradisjonsbundet - i stedet for ærlig å vise at det er reformen som bygger på teorier og begreper i strid med tradisjonell empirisk kunnskapstradisjon.

Ot.prp.nr. 33 har dype røtter i begreper og teorier utviklet i samspillet mellom homopolitisk miljø og forskningsmiljøer. Et politisk uttrykk for disse miljøenes endringsambisjoner.

Synliggjøring av disse røttene ville bidratt til en riktigere samfunnsdebatt om reformen. Vi avviser ikke fagfeltet kjønnsforskning, men regjeringen og det politiske miljø unndrar reformens teoretiske og begrepsmessige forutsetninger fra innsikt og debatt, og tilpasser lanseringen av reformen et rettighets- og antidiskrimineringsperspektiv som verken er kunnskapsbasert, troverdig eller dokumentert.

Slik avdekkes et manipulerende maktspråk med totalitære trekk som særlig går utover barns rettigheter. Vi beklager at instanser i det norske samfunnet som er satt til å ivareta barns rettigheter - og således burde avdekket reformens bakenforliggende strukturer - har sviktet.

For å benyttes kjønnsforskningens egne begreper: Regjeringen dekonstruerer samfunnets språk for familieområdet, konstruerer et nytt språk og nye begreper uten demokratisk medvirkning og uten at substansielle endringer i samfunnet krever denne dekonstruksjonen og nykonstruksjonen.

1.5: Barns rettigheter

FNs barnekonvensjon fastsetter i artikkel 7.1 at barnet har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, og i artikkel 18.1 at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling.

Unntaksformuleringer gir trygghet ved adopsjon og assistert befruktning, men homofilt foreldreskap kan ikke uten videre omfattes av unntaket, fordi biologisk foreldreskap da oppheves planlagt og systematisk uten erkjennelse av en ideell norm som fravikes.

Endringene i barneloven og bioteknologiloven fjerner biologisk far fra barnets liv.

Regjeringen varsler ytterligere endringer i bioteknologiloven senere med åpning for eggdonasjon og surrogatmor. Jan Bøhler uttaler i NRK at det allerede er flertall i Arbeiderpartiet for slik lovendring.

Når dette skjer fjernes også biologisk mor fra barnets liv.

Vi fastholder at barn som utgangspunkt har rett til sin biologiske far og mor, og at dette prinsippet er fundamentalt i vår kulturkrets og demokratiforståelse.

1.6: Oppsummering

Nordisk nettverk for ekteskapet avviser Ot.prp.nr. 33 på bakgrunn av en omfattende begrunnelse som fremkommer av denne uttalelsen. Vi peker særlig på at endringene i barneloven og bioteknologiloven angriper forståelsen av relasjonen foreldre og barn på en helt ny måte, som ikke er aktuell ved dagens praksis for adopsjon og assistert befruktning. Reformen angriper således barns rettigheter

1.7: Fremtidige konflikter: Barn - den norske stat

Vi har registrert partienes uttalelser om Ot.prp.nr. 33, og er realister. Det gir likevel mening å representere en opposisjon. Reformen oppfattes som et angrep på barns rettigheter. Vi motiveres derfor til å levere inn argumenter i dag, som vil kunne styrke posisjonen til barn som eventuelt i fremtiden konfronterer den norske stat med de konsekvenser det fikk at denne reformen fratok dem grunnleggende rettigheter.

Her kan du lese hele høringsutalelsen til Nordisk Nettverk for ekteskapet:

Oppdatert: 27.05.2008 02:10
av Carina Grelland Harsem