I Fritt Ord-prisens kjølvann

Mange av Fritt Ords støttespillere har i kjølvannet av prisen gjort tolkninger av Monsens uttalelser og tekster. Ifølge Sejersted er hennes hovedanliggende å diskutere det moralsk problematiske i å lage det hun kaller "morløse", "farløse" og "konstruerte" barn.

I motsetning til hva Monsen ser ut til å mene, så er de fleste lesbiske som får barn svært opptatte av de moralske dilemmaene knyttet til det å få barn. For lesbiske er dette en omstendelig prosess. De fleste går inn i prosessen etter en like omstendelig indre prosess med nettopp å overveie noen av de spørsmålene som Monsen og mange andre stiller: Vil vi bli gode foreldre? Vil vi kunne gi barnet alt det trenger? Hvordan skal vi kunne gi barnet vårt svar på hvordan det er blitt til? Kan vi sikre barnet mannlige rollemodeller? Vil barnet vårt bli mobbet? Kan vi alt i alt gi barnet gode oppvekstvilkår?

De lesbiske som velger å få barn med donorsæd har ofte brukt lang tid på å overveie konsekvensene av at deres barn ikke vil vokse opp med en pappa, at deres barn først vil kunne få vite hvem som er det biologiske opphav ved fylte 18 år eller kanskje aldri. Og lesbiske par tenker ikke likt. På samme måte som heterofile par lander vi på ulike svar. Noen par velger ikke å bruke donorsæd og får i stedet  barn med en mann de kjenner, slik at barnet kan vokse opp med en far. Noen velger ikke å få barn i det hele tatt. Og noen velger, i likhet med barnløse heterofile par, å bruke donorsæd for å bli foreldre.

At ikke alle lander på de samme konklusjonene som Monsen, betyr ikke at man ignorerer disse viktige problemstillingene. Det betyr bare at man legger vekt på ulike aspekter. Og det kan bety at man har ulik forståelse av familiebegrepet. For hva er det egentlig som skal til for at noen er forelder eller en familie? For Monsen dreier dette seg primært om biologi. For andre er familien videre definert og handler blant annet om hvilke sosiale bånd foreldre og barn har til hverandre. Mange mener at hvis pappa har sunget nattasangen for deg hver kveld og var den som lærte deg å sykle, så er det ikke så viktig akkurat hvordan du ble til.

For mange, både heterofile og homofile, er det relasjonene man har til hverandre som avgjør om man er en familie. Hvis medmor skiftet bleier på deg da du var liten, heier på deg på hver eneste håndballkamp og gir deg kjærlighet og omsorg som mødre flest, betyr det at hun er forelderen din, selv om det ikke finnes noe biologisk bånd mellom dere.

I Norge har det vært brukt anonym donorsæd siden 1930-årene. Det var først i 2005 at man fikk etablert en norsk sædbank slik at barna kunne få vite donorens identitet etter fylte 18 år. I alle disse årene har heterofile par fått barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Også for heterofile er dette et vanskelig tema, og mange av disse barna vil aldri få vite at pappa ikke er den biologiske pappaen. Men det som forties vokser i betydning og kan oppleves som et svik når det blir oppdaget.

Barn av lesbiske slipper denne situasjonen. De fleste barn vil tidlig skjønne at mamma og medmor ikke har kunnet lage dem uten hjelp. Det gjør at lesbiske, i motsetning til heterofile, alltid vil måtte være åpne og ærlige om hvordan barnet er blitt til.

Vi anerkjenner at Monsens tekster inneholder tanker om viktige etiske problemstillinger som fortjener å bli debattert. Men det er mange andre som har reist de samme spørsmålene, de fleste av dem på måter som ikke virker sårende på voksne og barn i utradisjonelle familier. Det må være mulig å føre disse viktige debattene videre uten bruk av sårende karakteristikker og hets.

Karen Pinholt, leder i LLH

Oppdatert: 22.05.2009 23:05
av Carina Grelland Harsem